Nyhet

Å skape og vedlikeholde verdier

Det tas for gitt at alle vet hva verdier er, men vel så interessant er det å spørre hvordan verdier skapes – og hvordan de vedlikeholdes? spør dekan Kristin Fjelde Tjelle ved VID Sandnes og dekan Tomas Sundnes Drønen, ved VID Stavanger, i en kronikk i Stavanger Aftenblad. Les kronikken her.

Det tas for gitt at alle vet hva verdier er, men vel så interessant er det å spørre hvordan verdier skapes – og hvordan de vedlikeholdes.

Det tas for gitt at alle vet hva verdier er, men vel så interessant er det å spørre hvordan verdier skapes – og hvordan de vedlikeholdes.

Ofte hører vi om forskere og eksperter som bommer på prognoser og feiltolker samfunnstrender. Men sjelden har vel en komité med akademikere truffet tidsånden bedre enn da temaet for årets Forskningsdager ble bestemt for vel et år siden, og valget falt på ordet verdier. Etter en lang valgkamp hvor begrepet har blitt debattert og analysert fra høyre mot venstre, er likevel de fleste politiske kommentatorer enige om at vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar: hvilke verdier bygger vi egentlig samfunnet vårt på?

Hvordan vedlikeholdes verdier?

Kanskje er spørsmålet er feil stilt? Det tas for gitt at alle vet hva verdier er, men vel så interessant er det å spørre hvordan verdier skapes – og hvordan de vedlikeholdes? Årets Forskningsdager ønsker å sette fokus på nettopp dette. På hvordan ethvert samfunn må skape sine verdier i samspill mellom det som har vært, og det som vi antar vil komme. I spenningen mellom tradisjon og innovasjon jobber forskere daglig med å forstå litt mer, med å gjøre verden litt bedre, tilværelsen litt enklere og omgivelsene litt tryggere.

Komplekse samfunn

Universitetsbyen Stavanger har en lang akademisk historie. Misjonsskolen startet utdanningen av prester og misjonærer i 1843, som en direkte konsekvens av det kristne lekfolkets visjoner og strategier. Kunnskapen om verden «der ute» genererte et behov for å skape noe nytt, for å dele det man trodde på tvers av verdenshav og språklige og kulturelle forskjeller. Teknologisk, ideologisk og religiøs innovasjon skapte et samspill mellom samfunn og akademia som skulle endre tilværelsen for millioner av mennesker. 174 år senere sitter det fortsatt forskere på misjonsmarka på Kampen, i dag ansatt ved VID vitenskapelige høgskole. Teologer og samfunnsvitere produserer ny kunnskap om hvordan religiøse og kulturelle møter påvirker samfunnet vårt. De flerkulturelle møtene skjer nemlig ikke lenger der ute, de skjer hos oss. Nåtidens migrasjonsbølger har skapt heterogene og komplekse samfunn.

Behovet for flere profesjonsutøvere innen utdanning, helse og teknologi førte i sin tid til en gradvis oppbygging av et høgskolemiljø på Ullandhaug. Nylig kunne Universitet i Stavanger feire 10-årsjubileum og se tilbake på et tiår med eksplosiv vekst i produksjon av ny kunnskap. Petroleumsmiljøet i Stavanger ble kjent som en pådriver for å utnytte oljeressursene på en mer effektiv måte, og miljøet for samfunnssikkerhet fikk internasjonal anerkjennelse for å klare å omskape kunnskap fra oljebransjen til kriseberedskap og forebyggende sikkerhetsarbeid, i alt fra skoler og sykehus til humanitære katastrofer. Forskere skapte grunnlag for økonomisk vekst og offentlig trygghet i dialog med samfunnets aktuelle behov. Samtidig fikk miljøbevegelsen gjennomslag for sitt fokus på de globale klimautfordringene. Nok en gang responderte akademia med omstilling. Forskningsnettverk for miljøvennlig energi har i dag fokus på morgensdagens løsninger. Hvordan skape økonomiske verdier i en ny tid, som er bærekraftige fra et klimaperspektiv, men samtidig gir velstand og trygghet for befolkningen?

Verdier skapes i dialog

Utfordringene for morgensdagens velferdssamfunn er nemlig mange. Hvordan skal samfunnet møte problemstillinger som aldrende befolkning, folkehelseutfordringer innen rus og psykisk helse, flere enslige og migranter uten familie og nettverk, og flere som av ulike grunner faller utenfor skole- og arbeidsliv? Det behøves forskning i dag på fremtidens velferds- og helseteknologi og på innovative arbeids- og organisasjonsformer, i både kommune, fylke og stat. Og det bør undersøkes hvordan vi best kan benytte uforløst potensiale og ressurser hos brukerne av velferdstjenestene, og i deres familier – og videre i frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og lokalt næringsliv. VID Sandnes, som har utdannet vernepleiere siden 1969 og ergoterapeuter siden 2001, har etablert en master i medborgerskap og samhandling. Her utdannes fremtidens ledere for velferdstjenestene. Innovasjon er viktig - men det er også kvalitet på tjenestene. Og hvordan understøtte en samfunnsutvikling som bidrar til like muligheter, og at alle borgere, uavhengig av funksjon, får være aktive og deltakende – være reelle medborgere?

Hvordan skapes og vedlikeholdes verdier? Verdier skapes i dialog. I dialog mellom samfunnets behov og akademias ansvar for å produsere ny forskningsbasert kunnskap, og for å utdanne fremtidens profesjonsutøvere. Men verdier skapes også i dialog og spenning mellom lokale og globale utfordringer. En dialog hvor menneskeverd, rettferdighet, anstendighet og gjennomsiktighet skal prege produksjonen av ny kunnskap – og utformingen av framtidens verdier.