Nyhet

Disputas om diakonal praksis i Bolivia

2. og 3. mars 2017 forsvarte Arnhild Leer-Helgesen sin doktoravhandling Negotiating Religion and Development: Diaconal Praxis in the Bolivian Andes ved VID Stavanger.

Arnhild Leer-Helgesen er nummer to fra venstre.

Arnhild Leer-Helgesen er nummer to fra venstre.

Torsdag 2. mars holdt kandidaten prøveforelesning over oppgitt tema: Sustainable Development Goals: Rethinking Diakonia and Transforming the World». Fredag ble det avhold offentlig disputas med Professor Carlos Emilio Ham-Stanard (Evangelical Theological Seminary, Matanzas, Cuba) som førsteopponent og professor Kjetil Fretheim (Det Teologiske Menighetsfakultet, Oslo) som andreopponent.

Professor Stephanie Dietrich (VID) har ledet kommisjonens arbeid og rektor Ingunn Moser ledet disputasen. Det var første gang rektor tok i bruk VIDs nye rektorkappe med tilhørende rektorkjede.

Leer-Helgesens avhandling studerer internasjonal diakonal praksis i Andes-regionen i Bolivia. Det er en case-studie av to bolivianske aktører, en trosbasert (kristen) utviklingsorganisasjon (Misión Alianza de Noruega en Bolivia, MAN-B) og en nasjonal luthersk kirke (Iglesia Evangélica Luterana de Bolivia, IELB). Funnene peker mot at de to institusjonene og enkeltpersonene som jobber der forhandler mellom tenkning fra både teologi og utviklingsteori og i relasjon til ulike aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Disse forhandlingene innebærer spenninger som både kan være positive og negative for trosbaserte organisasjoner. Målet for arbeidet er både religiøst og utviklingsteoretisk begrunnet, noe som gir dem grunn til å benytte ressurser fra begge felt. Samtidig blir internasjonale retningslinjer om å skille religiøs forkynnelse fra utviklingsarbeid problematisk.

Det er også spenninger knyttet til makt og påvirkning. Vestlige donorer har stor påvirkning, men det samme har lokalsamfunnene institusjonene jobber i. I skriftlige dokumenter på lederskapsnivå er det donor sitt språk som har størst gjenklang, mens de som jobber i lokalsamfunnene i større grad identifiserer seg med en lokal forståelse.

Funnene viser at den diakonale praksisen fører til myndiggjøring, forvandling og forsoning på viktige felt for lokalsamfunn generelt og kirker og kvinner spesielt. Samtidig viser di også at praksisen enn så lenge i liten grad evner å utfordre etablerte maktstrukturer og bidra til grunnleggende rettferdighet i samfunnet.

Publisert av Anna Rebecca Solevåg, 7. mars 2017

Følg oss på Facebook Følg oss på Twitter Følg oss på Instagram Abonner på vår YouTube-kanal Send oss en e-post