En av utfordringene med religionsfriheten til utviklingshemmede, er at det ofte er behov for tilretteleggelse. Helsefaglige ansatte, som for eksempel vernepleiere, miljøterapeuter, barnevernspedagoger og ufaglærte har i stor grad evnen til å påvirke denne religionsfriheten. Dette har Lukash satt fokus på gjennom sin forskning. Tittelen på doktorgradsavhandlingen hans er: «Just Like Everyone Else? Service Providers’ Perceptions of the Religiosity of People with Intellectual Disabilities».
Fokusgrupper
Lukash har intervjuet ansatte innenfor helsesektoren ved bofellesskap og dagsenter for utviklingshemmede. Intervjuene har foregått i fokusgrupper bestående av blant annet vernepleiere, miljøterapeuter, barnevernspedagoger og ufaglærte. Han har blant annet funnet ut at religionsfriheten for utviklingshemmede er relativ. Et viktig spørsmål som stilles i forskningen, er i hvilken grad og på hvilken måte helsefaglige ansatte ser på sine tjenestemottakere som religiøse aktører. Ikke bare som mennesker som trenger religiøs omsorg og veldedighet, men også som aktive deltagere i det religiøse livet. Et nøkkelbegrep her er «religiøst medborgerskap». Det vil si inkludering i religiøse samfunn, og selvstendig religiøs deltagelse.
– Jeg har funnet ut at de helsefaglige ansatte ikke setter en stopper for religionsfriheten til utviklingshemmede tjenestemottakere. Men dette er et område som er relativt oversett og nedprioritert i arbeidet til de helsefaglige ansatte. Det er åpenbart at de fleste jeg har snakket med er overrasket over at jeg tar opp disse problemstillingene. Religion ser ikke ut til å være et prioritert tema på bofellesskapene og dagsentrene, sier Lukash.
Helsefaglige ansatte sin oppgave
Forskningen til Lukash viser at fokusgruppene knytter utviklingshemmedes religionsfrihet til et ganske bredt spekter av uttrykk. For eksempel kirkelig praksis, kilde til trøst, tilfredsstillelse av sosiale behov, trygghet i tilværelsen og svar på eksistensielle spørsmål. De helsefaglige ansatte er i høyeste grad bevisste på utviklingshemmedes menneskerettigheter. Inkludert retten til religionsutøvelse. De er klar over det at deres oppgave å tilrettelegge forholdene for tjenestemottakernes religionsutøvelse. Men ikke å aktivere tjenestemottakernes religiøse liv. Holdningene til de ansatte innenfor helsesektoren ser ut til å være en mulig hindring for denne tilretteleggelsen. Når religion er et lite diskutert tema, kan tjenestemottakerne sine religiøse behov potensielt bli glemt.
Lukash har også avdekket at noen helsefaglige ansatte har en tendens til å knytte evnen til å være religiøs med et visst nivå av kognitiv funksjon. Han har funnet ut at det settes spørsmålstegn rundt hvorvidt kirkebesøk og deltagelse i gudstjenester er noe mer enn en møteplass for tjenestemottakerne. Slike holdninger er ikke nødvendigvis problematiske i seg selv. Det er derimot en mulighet for at dette forsterker negative stereotypier om at utviklingshemmede ikke er i stand til å ha åndelige behov.
Religiøse medborgere
Professor Inger Marie Lid har vært veilederen til Lukash under denne doktorgraden. Hun jobber ved Fakultet for helsefag og Senter for diakoni og profesjonell praksis på VID. Hun forklarer at forskningen til Lukash er viktig ettersom den avdekker mer informasjon om mennesker med utviklingshemminger og deres forhold til religion.
– Denne forskningen gir ny kunnskap om forutsetningene for at personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, for eksempel utviklingshemming, kan delta i religiøse felleskap. Det gir dem en mulighet til å bli anerkjent som religiøse subjekter og dermed som religiøse medborgere, sier professor Lid.
Lukash kommer til å fortsette dette arbeidet ved å presentere resultatene av forskningen i en artikkel. Han har blitt spesielt interessert i medborgerskap og de religiøse, politiske og sosiale aspektene rundt dette temaet.
– Jeg ser frem til å arbeide videre med denne tematikken, sier han.
VID gratulerer Dmitry Lukash med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!