- Jeg hadde så mye glede av holde på med en fysisk aktivitet selv da jeg var barn, svømmingen var mitt fristed. Mange med andre kulturbakgrunner er ikke vant til å delta på fritidsaktiviteter på den måten, og blir sittende mye hjemme etter skoletid. Min jobb er å finne en aktivitet som passer akkurat dem, forteller Henriette Sandvik.

Hun er nyutdannet ergoterapeut fra VID og fersk fritidskoordinator i Eigersund kommune, en jobb hun har hatt i bare en måned.

- Jeg fikk jobbtilbud en uke før jeg var ferdig med siste eksamen. De som ansatte meg fortalte at jeg var god til å selge inn hvorfor min kompetanse var nyttig i akkurat denne stillingen. Jeg brenner virkelig for ergoterapifaget, vi har så mye å bidra med, også innen sosialt arbeid. Aktivitet gir mestring, vennskap og tilhørighet, sier hun.

Utdannet seg til hudpleier

Henriettes karriere startet imidlertid et helt annet sted.

- Jeg utdannet meg først til hudpleier. Der hadde vi en fysioterapeut som underviste oss i anatomi. Jeg syntes det var så spennende, og fant ut at jeg ville jobbe mer med kroppen. Jeg var innom fysioterapi, men der manglet den sosiale biten, forteller hun.

Hun googlet, og kom over ergoterapi, et studie som viste seg å være en god match for henne.

Som ergoterapeut jobber man med å tilrettelegge for deltagelse og aktivitet, noe Henriette allerede hadde erfaring fra gjennom jobben som svømmetrener. Ofte jobber ergoterapeuter med mennesker som er begrenset på grunn av skade eller sykdom. Men de kan også jobbe som Henriette gjør nå: For barn som trenger litt ekstra hjelp for å få en aktiv og meningsfull fritid.

- Jeg merker verdien av kompetansen min når jeg møter mennesker i ulike livssituasjoner, enten de kommer fra et annet land, har dårlig økonomi eller har andre utfordringer i familien som gjør det vanskeligere å delta på aktiviteter, forteller hun.

Praksis var god forberedelse til arbeidslivet

I studietiden satte Henriette særlig pris på praksisperiodene.

- De var nyttige for å knytte sammen teori og praksis. Etter siste praksisperiode følte jeg meg godt rustet for arbeidslivet, sier hun.

I løpet av studiet hadde hun praksis på både skole, sykehjem, i kommunen og i en tilrettelagt bedrift.

- Som ergoterapeut jobber man veldig tverrfaglig. Foreleserne var flinke til å legge opp løpet så vi ble trygge på hva som er vår rolle, og når for eksempel en psykolog eller fysioterapeut bør ta over, forklarer hun.

Da hun fikk barn sommeren 2022, satte hun pris på at skolen la til rette for at hun kunne fullføre studiene.

- Jeg tok permisjon fra ett emne, og fullførte derfor bacheloren noen måneder senere enn resten av klassen. Da jeg skrev bacheloroppgave hadde jeg babyen med på skolen, jeg opplevde at skolen bare så på det som positivt, forteller hun.

En jobb som gir mye tilbake

I løpet av studietiden fant Henriette ut at hun helst ville jobbe med barn eller personer med demens. Hun endte opp med det første. Som fritidskoordinator har hun kontorplass på Husabø skole, med hoiende barn fra mange nasjonaliteter lekende utenfor kontorvinduet.

- Husabø skole er den skolen som først tar imot barna som kommer flyttende fra andre land, vi har blant annet mange fra Ukraina her. Jeg snakker med dem om hva de har gjort før og om de har noen interesser. Så prøver jeg å finne et tilbud som passer dem, forteller Henriette.

Hun fungerer som et bindeledd mellom barna og deres familier og lag, foreninger og frivillige. Arbeidsdagen er variert, med deler av dagen på kontoret og i møter med ulike instanser og samarbeidspartnere, og deler av tiden med barna.

- Jeg har for eksempel fulgt en elev på fotballavslutning. Jeg forklarte hva som skulle skje, at vi først skulle spise, og så på bowling - eleven hadde aldri vært på bowling før, forteller hun, og mener jobben gir mye tilbake.

- Det er veldig fint å se verdien av at barna får delta og være en del av et fellesskap. Det gir så mye glede når barna finner noe de mestrer, sier hun.