Spørsmål om fornorskingspolitikken og dens ettervirkninger har stor aktualitet i kirke og samfunn i kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking av fornorskingspolitikk og urett (2018-2023). Hva betyr begreper som ‘sannhet’, ‘forsoning’ og ‘helbredelse’ i denne sammenhengen – ord som er viktige for kirken?
Spørsmål om fornorskingspolitikken og dens ettervirkninger har stor aktualitet i kirke og samfunn i kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking av fornorskingspolitikk og urett (2018-2023). Hva betyr begreper som ‘sannhet’, ‘forsoning’ og ‘helbredelse’ i denne sammenhengen – ord som er viktige for kirken?
Emnet (10 stp) er det andre av tre emner i studiet «Sannhet og forsoning som teologi og praksis» (30 stp), men kan tas som en selvstendig enhet.
Hva lærer studenten?
Emnet fokuserer på sannhetskommisjoner i lys av fagfeltene overgangsrettsferdighet (transitional justice), gjenopprettende rettferdighet (restorative justice) og urfolksforskning. Oppdatert fordyping gir grunnlag for refleksjon omkring ulike sider ved sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen i Norge i et menneskerettighets- og folk-til-folk-perspektiv. Bruken av begrepet ‘forsoning’ undersøkes i et transformativt perspektiv med utgangspunkt i urfolks og nasjonale minoriteters erfaringer og rettigheter. ‘Politisk forsoning’, ‘sosial forsoning’ og ‘helbredelse av minner’ er overordnede perspektiver. Teologi inngår i enkelte debatter og utviklingstrekk på feltet. ‘Helbredelse av minner’ belyses med tanke på etiske, teoriske, terapeutiske og metodiske aspekter. Emnet stimulerer til kritisk, konstruktiv og etisk refleksjon om egen yrkespraksis og kirkens ansvar og muligheter.
Hovedtemaer
- Sannhetskommisjoner som globalt fenomen
- Fagfeltene overgangsrettferdighet, gjenopprettende rettferdighet og urfolksforskning
- Politisk forsoning, sosial forsoning og helbredelse av minner
- Den norske kommisjonsprosessen komparativt belyst
- Forsoning som begrep og praksis i sannhetskommisjonsprosesser
Hvordan er studiet organisert?
Undervisningen er desentralisert, i stor grad nettbasert og basert på varierte arbeidsformer, inkludert kollokviearbeid. Én obligatorisk fysisk studiesamling (3 dager) inngår der studentene kan velge mellom to alternative datoer/steder. Avsluttes med 5 dagers hjemmeeksamen.
Viktige datoer
Emneliste
Emnet er det andre av tre emner i videreutdanningen Sannhet og forsoning som teologi og praksis (VUSANFORS - 30 stp). de øvrige er:
- VUSANFOR8010 Fornorsknings, sannhetssøking og historisk rettferdighet, (10 stp, V/H 2024)
- VUSANFOR8030 Forsoning som samfunnsteologi og kirkelig praksis (10 stp, V/H 2026)
Pensumliste
Se studieplan. Endringer kan komme.
Hvordan foregår arbeidskrav og eksamen?
Obligatoriske aktiviteter
- Undervisning på tre dagers samling på campus og nettbasert (min 80 % tilstedeværelse).
- Tre arbeidskrav i læringsplattformen på til sammen 3000 ord +/-10 %.
Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen Vurderingsform: 5 dagers hjemmeeksamen (2 500 ord +/- 10 %)
Hva kan jeg jobbe med etter endt studie?
Studiet har relevans for arbeid med oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på ulike nivåer i Den norske kirke, og innenfor andre relevante samfunnsinstitusjoner.
Admission requirements
Studiet er særlig innrettet mot ansatte i Den norske kirke og mot studenter som sikter mot yrkespraksis i kirken. Samtidig er også andre institusjoner og samfunnssektorer berørt av tematikken. Opptak til studiet skjer på grunnlag av: Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang, fra f.eks. historie, teologi, religionsvitenskap, pedagogikk/lærerutdanning, sosial-/samfunnsvitenskap, helsefag eller liknende. Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
Application web is closed