Unge og kunnskapstørste med framtidsrettet mål, studerte de fremmede kulturer og religioner, og kirkens livsrytme fra gudstjeneste til diakoni. De fleste ville bli misjonsprester og ser tilbake med takk på en studietid med godt faglig og sosialt fellesskap.

De ble utrustet til å tåle påkjenninger og år med arbeid på ulike kontinent. Mange bosatte seg i land de aldri før hadde besøkt: Andreas Haarr (Brasil), Per Ragnar Haraldstad (Japan), Lars Hana (Japan), Magne Hersvik (Thailand), Magnhild Handeland Helberg (Thailand), Kjell Sandvik (Thailand), Atle Moe (Etiopia), Bjørn Gisle Leinebø (Madagaskar), Ragnar Magnus Follesøy (Kamerun), Eldbjørg Tveiterås (Norge), Tor Moen Tønnessen (Norge) og Martin Kildal (Norge). Av de 12 som kom inn dørene i 1974, var åtte nå tilbake for å møtes og minnes.

Studietiden til 50-års jubilantene var ganske annerledes enn den som dagens studenter opplever. Da bodde de på skolen, i Murbygget og Trebygget – de to ærverdige bygningene som ønsker deg velkommen til Campus Stavanger. Her fikk de nye venner fra første dag og tilhørighet til en verden større enn den de kom fra. De tok ikke opp studielån. De studerte fulltid. Det Norske Misjonsselskap, som eide Misjonsskolen, (senere Misjonshøgskolen), sørget for kost og losji, og lommepenger, mot at de forpliktet seg til en tjenestetid i organisasjonen på 10 år. I bagasjen fikk studentene med seg bærekraftig kunnskap.

Takk for at dere kom tilbake til deres Misjonsskole, nå VID i ny drakt. Vi ønsker flere alumni velkommen hit for å møtes og minnes!