Anmelderne har ikke vært så veldig begeistret. Selv understreker Kallestein at hun er dramatiker, samtidig som hun også påpeker at hennes tolkning baserer seg på grundige arkivstudier, og at hun er i ferd med å sluttføre en dokumentarisk bok som vil støtte seriens fremstilling av Märtha. I dette prosjektet vil hun også benytte seg av kilder Slottets arkiv.

På svenskegrensen

Uten å røpe for mye fra første episode, var det kanskje spesielt interessant for studentene å få innblikk i vurderingene som lå til grunn for scenen hvor grensevaktene nekter å slippe Märtha og følget hennes inn i Sverige. Atlantic Crossing gjengir her prinsesse Astrids historie. Einar Østgaard, som også var med på flukten, hevder at prinsessen husker feil og at kortesjen ikke ble holdt tilbake på grensen.

Serieskaperne valgte naturlig nok Astrids dramatiske versjon, men Kallestein mener også å ha faglig belegg for å gjøre nettopp det. Selv om hun ikke fant noen spor etter Astrids historie i grenseprotokollen som oppbevares i Riksarkivet, argumenterer hun for at det kan finnes flere grunner til at denne delen av historien er utelatt. At noe ikke finnes i arkivene, betyr ikke at det aldri skjedde.

Samtidig setter Kallestein også lit til Østbergs versjon av historien. Slik hun ser det, opplevde de hendelsen fra hver sin synsvinkel, det vil si fra hver sin bil, først og sist i kortesjen.

Aktuelle problemstillinger

Kallesteins foredrag reiste flere problemstillinger som vil være aktuelle for VIDs globalhistorie studenter. De vil selvsagt ikke kunne supplere tause eller ikke-eksisterende kilder med diktning, selv om fantasi og evnen til innlevelse er en viktig historikeregenskap, men de vil måtte forholde seg til kildemateriale som spriker, vurdere hvorvidt arkivkilder er mer troverdige enn muntlige kilder, og ikke minst diskutere hendelser fra flere forskjellige perspektiver.