Systemisk endring med utgangspunkt i enkeltindividet

Et menneskerettighetsperspektiv i sykepleierutdanning er en tilnærming for å kunne møte utfordringer i helsevesenet knyttet til dobbel lojalitet, systemer og strukturer, helsepersonells rettigheter, og for å lære sykepleierstudenter å utvikle profesjonelle verdier som rettferdighet, fremme verdighet og respektere pasientenes rettigheter. Et menneskerettighetsperspektiv i pasientomsorgen «zoomer ut» fra den individuelle pasient-sykepleie-relasjonen til å undersøke systemiske spørsmål og statlig ansvar. I denne sammenheng kan et menneskerettighetsperspektiv i sykepleie utfylle og fungere parallelt med omsorgsetikk og bioetikk. Menneskerettighetsundervisning tjener på å bli kontekstualisert lokalt og i praksis. Dette styrker studenters læring om menneskerettighetsutfordringer gjennom egne erfaringer og relasjoner, og bidrar til å fremme pasienters menneskerettigheter.

Menneskerettighetsperspektivet i sykepleierutdanningen og sykepleiepraksis Menneskerettigheter er en viktig del av den daglige sykepleieutøvelsen, likevel har i liten grad menneskerettighetsperspektivet blitt ivaretatt i sykepleieutdanningen og sykepleiepraksis. Dette betyr ikke at sykepleiere ikke er opptatt av menneskerettighetsspørsmål, men for de fleste sykepleiere er et menneskerettighetsperspektiv ikke et eksplisitt grunnlag for sykepleieutøvelse eller praksis. Målet med studien var å utforske erfaringene med innføring av et menneskerettighetsperspektiv i sykepleierutdanningen. Forskningen kan ses både som et bidrag til sykepleierutdanningen og til feltet menneskerettighetsutdanning.

Retten til fullgod mat for beboere på sykehjem

Studien er utført i konteksten sykepleierutdanningen i Norge over temaet «retten til fullgod mat for beboere på sykehjem», et område hvor det har vært flere utfordringer i lang tid. Ved å ta i bruk en menneskerettighetsbasert tilnærming, ble et kurs om retten til mat for eldre introdusert og utviklet som kombinerte utdanning på campus og i klinisk praksis, der 1. års sykepleierstudenter hadde sin første praksisplass på et sykehjem.

Nøkkelen til studentenes læring, faglige og profesjonelle utvikling var deres relasjoner til sykehjemsbeboere, til andre studenter og gjennom sosialisering i praksisfellesskapet med veileder, sykepleiere og annet helsepersonell. I denne studien, som tok for seg læring i en daglig kontekst, ble studentene klar over at menneskerettighetene står på spill i eget land.

Fra venstre: Anne Raustøl, Elisabeth Irene Karlsen Dogan og Laura Terragni. Foto: Christine Vatnøy

Språk om menneskerettigheter økte studentenes ansvarliggjøring Bevissthet om menneskerettigheter bidro til at studentene tok selvstendige beslutninger, men de var avhengige av et godt læringsmiljø der de følte seg inkludert. Evnen til å bruke et språk om menneskerettigheter så ut til å øke studentenes ansvarliggjøring og støttederes navigering når de opplevde rettighetsbrudd under sykehjemspraksisen. Dogan argumenterer for nødvendigheten av å integrere et språk om menneskerettigheter i sykepleierutdanningen gjennom en hverdagslig kontekst. Dette øker sykepleierstudentenes bevissthet om og engasjement for å fremme pasientenes menneskerettigheter.

Funnene peker på betydningen av å øke sykepleierstudenters evne til å håndtere kompleksiteten i organisasjonsstrukturene der de skal utøve sykepleie og matomsorg. Dette kan oppnås ved å inkorporere et menneskerettighetsperspektiv i sykepleierutdanningen og gjennom å støtte studentene til å dra nytte av læringsmiljøet under praksisperioden.

VID gratulerer Elisabeth Irene Karlsen Dogan med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!