- Den første overraskelsen da jeg kom til VID, var hvor mange kvinner det var på fakultetet, som programkoordinatorer og som ledere på høyt nivå. Det var helt annerledes enn den konteksten jeg kom fra, forteller etiopiske Ebisse Gudeta.
I anledning kvinnedagen 8. mars ønsker VID å trekke fram det rekordhøye antallet som disputerte i fjor. Hele 11 kvinner disputerte, i tillegg til én mann.
Gudeta kommer fra et miljø som viser at kvinner fremdeles har mye å kjempe for. I avhandlingen sin takker hun kvinnene som forkynte evangeliet og stod i en diakonal tjeneste, men som ble nektet anerkjennelse, mulighet til å studere videre og ta del i beslutninger.
Brukte ti år på å fullføre
Gudeta vokste opp med å hjelpe moren i huset, og hadde i utgangspunktet ingen utdannelse. En bibelskole for frivillige forkynnere i den lokale kirken ble hennes inngangsport til teologistudier, et studium som domineres av menn.
Neste steg ble doktorgrad, en grad det skulle ta ti år å fullføre.
- Under oppholdene i Norge var studieforholdene gode, med tett oppfølging og tilgang til de kildene jeg trengte til avhandlingen. I Etiopia hadde jeg mange forpliktelser som tok mye av tiden min, i tillegg til dårlig nettilgang og og liten tilgang til relevante kilder, forteller hun.
Gudeta tilbrakte mesteparten av tiden i Etiopia, med 1-2 opphold i Norge årlig. Hun fikk også to barn underveis i doktorgraden.
- VID ga meg ikke opp, men lot meg ta fødselspermisjon og fortsette studiene. Jeg er så takknemlig for veilederne og lederne som ikke bare fokuserte på det akademiske, men også tok hensyn til livet mitt, studieforholdene og de utfordringene jeg har møtt, berømmer hun.
Avisa Dagen har også skrevet om hvordan hun fikk økonomisk støtte av biskopen i Møre, Ingeborg Midttømme.
Gudetas avhandling tok for seg hvordan konfirmasjonsopplæringen foregår i det lutherske trossamfunnet Mekane Yesus-kirken i Etiopia.
I 2019 ble hun den første kvinnelige dekanen i trossamfunnet.
Opplevelser og menneskemøter
De færreste som tok doktorgrad ved VID i fjor reiste like langt som Gudeta. Silje Dragsund Aase ble ansatt som arkivleder ved Misjons- og diakoniarkivet i 2019, hvor hun allerede var godt i gang med en avhandling i tilknytning til arkivet. Stillingen bidro til at hun brukte noen år ekstra på å fullføre doktorgraden.
- Arkivlederjobben tok mye tid, sier hun, og legger til at det kan være tøft å ta en doktorgrad.
- Ikke minst for familien, påpeker hun.
Samtidig har hun fått erfaringer hun ikke ville vært foruten.
- Det første jeg tenker på er alle opplevelsene og de interessante folkene jeg har møtt. Jeg har skrevet om det Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Hunan-provinsen i Kina, og fikk reise rundt der. Det var en utrolig spennende opplevelse, påpeker Dragsund Aase, som har ambisjoner om å forske mer i årene framover.