Rektor Klaus Mohn kommenterte forslaget til tildeling til Universitetet i Stavanger i statsbudsjettet slik på Facebook: «Winter is coming …». Går vi rett og slett kaldere tider i møte? Og hvor lenge vil vinteren vare?
Krevende budsjettarbeid for 2023
VID har vært gjennom en rivende utvikling og kraftig vekstperiode siden fusjonen i 2016. Studenttallet har gått fra 3385 til nærmere 6000. Antall hele årsverk har økt fra 275 til 493. Statstilskuddet har økt fra 242 til 472 millioner. Egenkapitalen vår har også økt fra 36 millioner kroner i 2016, til 85 millioner krkoner i 2021, særlig grunnet positive resultater under pandemien. Egenkapitalen vil imidlertid svekkes i 2022 på grunn av et betydelig negativt resultat. Dette skyldes en kombinasjon av høye energipriser, lavere studieinntekter enn planlagt, og betydelige overskridelser på reiser.
Denne situasjonen gjør at vi akkurat nå er inne i et krevende budsjettarbeid for 2023. Som kjent har vi allerede iverksatt senkning av innetemperatur, samt kritisk vurdering av reisebehov og nyansettelser. Vi utsetter også enkelte investeringsprosjekter. Jeg kan forsikre dere om at vi ikke iverksetter slike tiltak med lett hjerte.
Hva betyr det i praksis?
Regjeringen la frem sitt utkast til statsbudsjett for 2023 torsdag 6. oktober. VID er den private universitets- og høgskoleinstitusjonen som mottar størst statstilskudd, og det er foreslått å tildele VID 498 millioner kroner neste år. Det er en realøkning fra 2022, særlig fordi VID hadde økt aktivitet på utdanningssiden i 2021, og vi får insentiver fra blant annet antall studiepoeng og kandidater to år på etterskudd, altså i 2023. VID har imidlertid noe nedgang på andre indikatorer, sammenlignet med 2020, og trekkes for det. Det betyr ikke nødvendigvis at vi hadde svake resultater i 2020.
I tillegg gjennomfører regjeringen et kutt som kalles «inndekning for satsninger». Her får VID en reduksjon på rundt 7 millioner kroner. I tillegg forventer vi fortsatt høye strømpriser. Dette ser det ikke ut til at regjeringen vil dekke. Anslaget fra regjeringen for lønns- og prisvekst i 2023 er trolig også for lavt, noe vi også må ta høyde for i budsjettarbeidet. VID går til sist inn i en periode med høyere eiendomskostnader fordi vi har investert i topp moderne campuser i Bergen og Stavanger, noe vi mener har vært nødvendige investeringer for å skape et attraktivt student- og arbeidsmiljø.
Regjeringen har også foreslått å fase ut de 115 studieplassene VID fikk som et korona-tiltak i juni 2020. Det betyr at det kan bli et lavere opptak på for eksempel sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid og noen av masterutdanningene i helse. Dette er for meg uforståelig når vi vet hvilke tjenester som vil rammes, og VID jobber politisk med å reversere dette forslaget.
I tillegg må VIDs budsjett gå anslagsvis 10 millioner kr i pluss for å «ta igjen» tapt egenkapital for 2022, av de årsaker jeg har nevnt ovenfor.
Hodet kaldt og hjertene varme
VID er som sagt ikke alene om å gå mer krevende tider i møte. Men hva bør vi gjøre i en slik situasjon?
For det første er det viktig å holde hodet kaldt og hjertene varme. En floskel, ja, men viktig likevel. Vi må gjennomføre tiltak som er fornuftige i et langtidsperspektiv, og ikke bare gjennomføre effektfulle kortsiktige tiltak.
Videre tvinger denne situasjonen oss til å bli sterkere og skarpere på prioriteringer. Vi må tidlig nok sette i gang prosesser som gjennomgår og analyserer hva det vil være smart å prioritere ned, for å sikre både kjernevirksomhet og vedtatte og ønskelige satsninger. Den andre siden av dette, er naturligvis at alt ikke vil bli som før. Hver og en av oss vil merke tiltak som iverksettes. I en slik situasjon blir det viktig for ledelsen å ha tett og god dialog med representanter for dere ansatte og våre studenter. Dere vet hvor skoen trykker, men også hvor løsningene finnes og hvilke prioriteringer som kan være fornuftige.
En krise gir også muligheter
Når vi først går inn i en mer krevende tid, må vi også bruke denne tiden for det den er verdt. «Never let a good crisis go to waste», skal Winston Churchill ha sagt under arbeidet med å etablere FN etter andre verdenskrig. En krisetid gir alltid utviklingsmuligheter, både faglig sett og som organisasjon.
Denne tiden gir også mulighet for å skarpstille hva som er det aller viktigste for oss i VID. Hva er det VID skal være kjent for? Hvorfor jobber jeg på VID? Hvem kan jeg gjøre utdanningen eller hverdagen bedre for? Slike spørsmål tror jeg vil bli mer eksistensielle for flere av oss.
Jeg er ganske sikker på at både vårt samfunnsoppdrag og visjon om å være «Engasjert for mennesket – lokalt og globalt», våre verdier og vårt verdigrunnlag vil fremstå som fast grunn i den litt mer usikre fremtiden vi går inn. Dette er faktisk en av grunnene til at vi formulerer visjon, samfunnsoppdrag og verdier i vår strategi.
«Vi må gjøre mer, med mindre», sa statsminister Jonas Gahr Støre for noen uker siden. Det kan høres umulig ut når man føler at egen evne og kapasitet er på bristepunktet. Jeg tror det er mulig, men da må vi snakke direkte og ærlig sammen for å søke løsninger. En sterk felles sak og et sterkt fellesskap vil kunne ta oss gjennom «vinteren», uansett hvor lenge den vil vare.