- Å være diakon er utrolig meningsfullt, sier Signe Myklebust. Som diakon i Gamlebyen og Grønland menighet rommer arbeidsdagen hennes alt fra stell av kirkehagen til integrering av flyktninger.
- Det beste med jobben min er å møte så mange mennesker i ulike livssituasjoner, og skape arenaer der de kan bety noe for hverandre, sier Signe Myklebust. Hun er diakon i Gamlebyen og Grønland menighet, en mangfoldig menighet som rommer alt fra rådyre toppleiligheter i Bjørvika til kommunale boliger på Grønland.
- Diakonstillinger kan være veldig ulike, men diakoner har gjerne en kjernekompetanse. For min del er nok det å jobbe med det flerkulturelle, sier hun.
Som menighetsdiakon er hun ansvarlig for et bredt spekter av aktiviteter i kirken, fra fredagsvaffel og tirsdagsmiddag til arbeid i kirkehagen og åpent hus for alle som står i kø til Fattighusets matutdeling.
- Noe av det jeg brenner mest for, er å koble sammen mennesker som kan bety noe for hverandre. Diakoni handler om noe mer enn å hjelpe - en sentral diakonal oppgave er å skape tilhørighet, å sørge for at folk blir sett og regnet med, sier hun, og nevner de alle de ukrainske kvinnene som kommer til Fattighusets matutdeling som eksempel.
- Jeg er opptatt av at vi ikke bare skal gi et tilbud, men å se på dem som kommer som en ressurs, sier hun.
Fikk tips om å bli diakon
Myklebust har alltid hatt engasjement mot urettferdighet, og ble tidlig aktiv i Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.
Å bli diakon var ikke i hennes tanker den gangen, i stedet tok hun en cand. mag. i samfunnsvitenskap. Etter fullført utdanning fikk hun en stilling på et dialogsenter, et sted som jobber for dialog og samhandling på tvers av livssyn og kulturer.
- Det var mens jeg jobbet der at jeg fikk tips om at jeg kunne passet som diakon. Så da måtte jeg undersøke da - hva er egentlig en diakon? smiler hun.
Selv forklarer hun diakoni som kirkens omsorgsarbeid.
- Diakoni er ikke forkynnelsen, men handlingene du gjør. Som diakon jobber du for og med mennesker, sier hun, og forklarer hvordan diakoni uttrykkes på fire måter: Gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.
Et stort samarbeidsprosjekt
Myklebust startet på en mastergrad i diakoni ved VID i 2010.
- Jeg likte veldig godt å være student der. Studiet er både teoretisk og praksisnært. Du får en vitenskapelig utdannelse samtidig som du utvikler deg som menneske, sier hun.
Myklebust skrev masteroppgave om flerkulturell integrering, og søkte bevisst på en stilling som menighetsdiakon i Drammen.
- Jeg oppfattet Drammen som en by der det flerkulturelle har et positivt fortegn. Jeg ville dessuten helst jobbe på et mindre sted, fordi jeg tenkte det ville være enklere å komme i kontakt med de ulike aktørene i lokalsamfunnet, sier hun.
Diakonijobben beskriver hun nemlig som et stort samarbeidsprosjekt, og ramser opp eksempler på alle aktørene hun samarbeider med: Den lokale ungdomsskolen om lunsjtilbud og valgfag i innsats for andre. Kommunens familieteam om lavterskeltilbud til familier som sliter. Turistforeningen om sykkel- og skikurs for innvandrerkvinner. Og mange andre.
- En dimensjon som gjør diakonalt arbeid ekstra meningsfullt, er samarbeidet med frivillige. De trengs virkelig, sier hun.
Må gå utenfor komfortsonen
Etter tolv år i Drammen, søkte Myklebust seg til menigheten i Gamlebyen og Grønland, hvor hun startet i januar 2023.
- Jeg søkte meg hit blant annet fordi jeg kjente til samarbeidet med Fattighuset og samarbeidet de har med Pride-festivalen. Jeg hadde lyst på noen nye og spennende utfordringer, sier hun, og mener man i diakonien må gå litt utenfor komfortsonen.
- Samfunnet er i endring, og da må diakonien også endre seg. Hvis vi gjør det samme som vi alltid har gjort, treffer vi ikke, påpeker hun.
Hun kaller diakonien en bro mellom kirke og samfunn.
- Mange kan ha en berøringsangst for religion, vi diakoner kan vise hva kristendom er i praksis.