- Da jeg begynte her, hadde jeg mange samtaler med enslige minoritetsspråklige gutter. Jeg ser i ettertid at de samtalene kunne vært bedre - jeg hadde ikke den kunnskapen jeg har nå, forteller Unni Staum.

Hun er en erfaren sosialpedagogisk rådgiver, og jobber nå ved Lillehammer videregående skole.

- Jeg er i utgangspunktet utdannet vernepleier, men har tilleggsutdanninger i både rus, spesialpedagogikk og spiseforstyrrelser. Man skulle tro jeg snart har det jeg trenger for å håndtere disse elevene, smiler hun.

Da hun begynte i sin nåværende jobb, merket hun imidlertid at hun manglet kompetanse om etniske minoriteter.

- Tidligere jobbet jeg på en videregående skole uten så mange minoritetsspråklige elever. På Lillehammer videregående derimot, går det mange elever med flyktningbakgrunn, forteller hun.

Lærte mye av medstudentene

Høsten 2022 tok hun emnet «Etniske minoriteter - barn, unge og familier i helse- og sosialtjenesten i kommunen» ved VID.

- Jeg valgte emnet fordi det tok for seg temaer jeg har bruk for i hverdagen, og fordi jeg så at det var overkommelig tidsmessig, forteller hun.

Emnet har én samling over to uker med åtte undervisningsdager, i tillegg til en hjemmeeksamen.

- De som tok emnet hadde ulik bakgrunn, jeg møtte blant annet miljøarbeidere, miljøterapeuter, helsesykepleiere, sykepleiere og ergoterapeuter. Det var verdifullt i seg selv, vi hadde mye å tilføre hverandre om egne erfaringer og hvordan vi kan ta i bruk det vi lærte, forteller hun.

Øvelser for vanskelige samtaler

Staum trekker fram et av temaene som særlig nyttig:

- Det viktigste jeg lærte var hvilke reaksjoner som kan komme etter krig og flukt, og hvordan slike erfaringer påvirker en, sier hun.

I hennes jobb handler det om hvordan hun best kan møte elever med slike erfaringer.

- Vi fikk praktiske øvelser vi kan bruke når vi sitter i vanskelige samtaler. Det er ofte traumatiserte personer vi har med å gjøre, så vi lærte hvordan vi best kan møte dem for å stabilisere situasjonen, forteller hun.

- De guttene jeg jobber med har gjerne kommet hit alene, de kan ikke språket, de møter på mange krav - det er mye som kan få det til å tippe over. Jeg kunne litt om stabilisering fra før, men det var fint å få en bekreftelse på det jeg kunne, og få tips om hvordan jeg kan bruke det i denne sammenhengen, sier hun.

Emnet lærte henne både om hvordan hun kan kartlegge elevene, og om etablering av relasjon og trygghet.

En smak av studentliv

Staum var godt fornøyd med foreleserne.

- De hadde hentet inn flinke og erfarne fagfolk. Det var tydelig at hadde undervist på emnet tidligere og visste hva de holdt på med, sier hun.

Hun trekker dessuten fram at det var fint å være student - selv om det bare var for to uker.

- Jeg bodde på Sta. Katarinahjemmet, og vil gjerne reklamere litt for det også. Det var kort vei til VID, og billigere enn på bo på hotell. Det ble to fine uker i Oslo, sier hun.

Selv om det ikke var årsaken til at hun tok emnet, ga fullført eksamen en ekstra liten bonus:

- Jeg fikk faktisk akkurat de studiepoengene jeg trengte for å gå opp i lønn.