– Da jeg leste om videreutdanningen, tenkte jeg at dette er jo akkurat det jeg ønsker å jobbe med! Etter å ha fullført det første året av utdanningen, byttet jeg jobb, forteller Marianne Morfjord.

For seks år siden var hun ferdig med en bachelorgrad i sosialt arbeid ved VID, og begynte å jobbe som miljøterapeut på en fritidsgård for barn og unge.

Tre år senere startet hun på en videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

– Jeg har visst helt siden bachelorstudiene at jeg ønsket å jobbe med barn og unge. Den vissheten ble forsterket under videreutdanningen, forteller hun.

Ønsket å jobbe mer helhetlig

Ett år ut i videreutdanningen fikk hun ny jobb som koordinator i Home-Start.

– Etter å ha jobbet noen år som miljøterapeut, ønsket jeg å jobbe mer helhetlig. Under videreutdanningen lærte vi mer om det å jobbe psykososialt – å ikke bare se barnet, men også familien og hele systemet rundt, forteller hun.

Home-Start er et lavterskeltilbud hvor småbarnsfamilier kan få besøk og hjelp av frivillige 2-4 timer i uken. Som koordinator jobber Marianne med å rekruttere frivillige, kurse dem og koble dem sammen med familier som vil ha hjelp.

– Vi lever i et samfunn hvor det er mye fokus på det som skjer utenfor hjemmet, men mindre fokus på hva man kan gjøre i hjemmet. Det er veldig fint å få jobbe med hele familien, sier hun.

De siste to årene har hun jobbet i en prosjektstilling som koordinator for flyktningfamilier fra Ukraina, men har nå gått videre til jobb som koordinator i Home-Starts lokalavdelinger i Alna og Østensjø, som drives av Frelsesarmeen.

Ga konkrete verktøy

Marianne forteller at videreutdanningen ga henne helt konkrete verktøy for hvordan en best kan møte barn og unge.

– For å ta studiet må man ha direkte kontakt med barn og unge i jobben sin. Det gjør at man har mange knagger å henge teorien på. Man får virkelig utbytte av studiet, forteller hun.

– Videreutdanningen hadde mye fokus på hvor viktig de første årene er for barna, og viktigheten av tilknytningen til foreldrene. Det har understreket betydningen av jobben jeg gjør nå, påpeker hun.

– I noen familier kan koordinatoren og den frivillige oppdage behov tidligere enn hjelpeapparatet, slik at de raskere kan få rett hjelp. I tillegg bidrar vi til at foreldrene får en litt mindre krevende og stressende hverdag, sier hun.

Givende gruppearbeid

På studiet møttes folk med ulik yrkesbakgrunn, blant annet lærere, sykepleiere og sosionomer, noe Marianne trekker fram som positivt.

– Folk hadde ulike erfaringer og perspektiver. Vi hadde mye gruppearbeid, noe som ga innspill til nye måter å se ting på, forteller hun.

Hun var også godt fornøyd med foreleserne.

– Vi hadde forelesere som ikke bare var flinke til å forelese, men som også var gode ute i feltet. VID var flinke til å hente inn folk med ulik fagbakgrunn, vi hadde ganske mange eksterne forelesere i løpet av videreutdanningen, forteller hun.

Hun er nå i gang med en master i helsefremmende relasjonsarbeid. Når man har fullført videreutdanningen, kan man nemlig velge å gå videre på en mastergrad. Videreutdanningen vil da utgjøre første halvdel av masterprogrammet.

Marianne innrømmer at det til tider har vært krevende å studere ved siden av full jobb, men mener det er verdt innsatsen.

– Det har vært lettere å finne motivasjonen når jeg ser at dette er noe jeg kan få bruk for, at jeg har lært mye jeg kan ta med meg videre på jobb, sier hun.