Andrine Lien Dagsland endte opp med andrevalget da hun søkte studier. Det viste seg å være et lykketreff.
- Det beste med jobben er å kunne bidra i en annen persons hverdag. Jeg liker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort noe for andre, sier Andrine Lien Dagsland. Hun var ferdig utdannet vernepleier fra VID for to år siden, og har siden da jobbet i et bofellesskap for utviklingshemmede.
At hun skulle ende opp som vernepleier, var ikke gitt på forhånd.
- Jeg søkte på ulike studier som hadde med helse å gjøre, og hadde sykepleie som førstevalg, forteller hun.
Resultatet ble at hun kom inn på andrevalget: Vernepleie. Det viste seg å være midt i blinken for henne.
- Jeg kjente ingen som var vernepleiere, og visste helt ærlig ikke helt hva studiet gikk ut på. I dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet, forteller hun.
Det beste fra to verdener
Som vernepleier er man både helse- og sosialarbeider. I likhet med en sykepleier må man kunne ta prøver og gi medisiner, men man jobber også med å tilrettelegge miljøet rundt personen. Det passer Andrine godt.
- I vernepleie jobber man med å se personen bak diagnosen, ikke bare med behandling ut fra sykdom og sykdomsbilde. Det er et veldig “varmt” fag, forteller hun.
Hennes arbeidshverdag består blant annet av stell, dosering av medisiner, følge beboere på ulike aktiviteter og planlegge mål og tiltak for å gi beboerne en god og meningsfull hverdag.
- Det er dessverre ikke så mange vernepleiere som ønsker å jobbe i bofellesskap, men jeg trives veldig godt. Du blir veldig godt kjent med både beboere og kolleger, det blir nesten som en familie, sier hun.
Hun trekker fram verdien av å jobbe med personer over tid, slik at man rekker å bygge en god relasjon.
- De er i en sårbar posisjon, flere har blant annet ikke språk. Det er krevende for dem å forstå meg, og omvendt. Det er veldig givende når du merker at de begynner å bli trygge på deg, forteller hun.
Får læring i praksis
Fra studietiden trekker Andrine særlig fram praksisperiodene.
- Det var dem jeg lærte mest av. Teori er ikke alt, noen ting må man bare prøve ut i praksis, forteller hun, og nevner blant annet sykehjemspraksisen hvor hun fikk god trening i alt fra å sette veneflon til urinkateter.
Hun fikk også mye ut av arbeidet med bacheloroppgaven, som hun skrev sammen med tre medstudenter.
- Jeg var med på et prosjekt om traumebevisst forståelse. Det handler om hvordan man kan se bak atferden til personer med utviklingshemming. Å forstå at når en person slår, er det kanskje ikke for å skade, men for å uttrykke noe. Det var veldig spennende og lærerikt, forteller hun.
På sikt har hun lyst til å bygge kompetansen sin videre med en master i krisepsykologi.
Mange veier å gå
Alle valgmulighetene er en av fordelene hun trekker fram med vernepleieryrket.
- Hvis jeg har lyst til å gjøre noe annet, trenger jeg ikke ta en ny utdannelse. Som vernepleier kan man for eksempel jobbe i barnehage, skole, psykiatrien, bofellesskap eller sykehjem, ramser hun opp.
Enn så lenge trives hun med utfordringene der hun er.
- Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med mennesker. Her jobber jeg med andre mennesker for andre mennesker. Det er mange parter involvert - det er krevende, men også veldig givende, sier hun.