På videreutdanningen i familieterapi og systemisk praksis lærte Veronika Rørstad både mer om seg selv og hvordan hun kan møte andre.
- Jeg har alltid hatt hjerte for familier, og særlig småbarnsfamilier. Bacheloren i sosialt arbeid ga et godt grunnlag for å jobbe med mennesker, men det har vært fint å gå dypere inn på et felt, forteller Veronika Rørstad.
Hun var ferdig med sin bachelor i sosialt arbeid ved VID i 2017. Fire år senere var hun tilbake for å ta en videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis.
- Da jeg begynte på videreutdanningen jobbet jeg som ungdomslos med ungdom med skolevegring. I systemisk familieterapi ser man ikke bare på enkeltindividet, men også systemet rundt. Jeg søkte på videreutdanningen fordi den tar utgangspunkt i et helhetsbilde av mennesket. Skolevegring er for eksempel ikke noe som bare ligger hos eleven. Det er mye rundt som påvirker – som arv, miljø, familien og møtet med skolen, forklarer hun.
Bruker situasjoner fra jobbhverdagen
Veronika mener hun har hatt stort utbytte av videreutdanningen.
– Studiet var veldig bra. Vi hadde veiledning både individuelt og i grupper, noe som var veldig lærerikt. Du blir utfordret på det personlige plan, sier hun.
Hun forteller at det også var spennende å bruke situasjoner fra jobbhverdagen i studiesammenheng.
– Studiet hadde en veldig praktisk tilnærming. Når man jobber ved siden av, bruker man jobben sin som praksis, sier hun.
En av tingene hun sitter igjen med, er hvordan hun som fagperson er med på å påvirke situasjonen.
– Det kan handle om alt fra hvilket språk jeg bruker, til hvordan jeg som fagperson responderer på de jeg møter. Hvis jeg bruker et veldig faglig språk, forstår familien hva jeg snakker om? Når man kommer inn som en instans utenfra, kan maktforholdet fort bli skjevt. Men min rolle er ikke å være ekspert. På studiet lærer vi at alle er eksperter på sitt eget liv, du skal eie din egen situasjon. Min oppgave er å veilede, sier hun.
Brenner for menneskemøter
I etterkant av videreutdanningen, har Veronika byttet jobb.
– Jeg ville spisse meg enda mer inn mot familier, sier hun. Siden august i fjor har hun jobbet som koordinator i Home-Start Familiekontakten.
Home-Start er et lavterskeltilbud, hvor småbarnsfamilier kan få besøk og hjelp av frivillige 2-4 timer i uken. Som koordinator jobber Veronika med å rekruttere frivillige, kurse dem og koble dem sammen med familier som vil ha hjelp. Hun følger også opp familiene underveis, og hjelper med å koble på andre instanser ved behov.
– Jeg brenner for gode menneskemøter, og det får jeg i denne jobben. Jeg er mye på hjemmebesøk, sier hun.
På sikt ønsker hun å vende tilbake til skolebenken for å bygge ut videreutdanningen til en master.
– Familieterapien kan man få bruk for nesten hvor som helst. Mange forbinder familieterapi med parterapi, men på dette studiet lærer man mye om hele systemet rundt. På videreutdanningen gikk folk med bakgrunn fra blant annet skole, politi, barnehage, barnevern og sykepleie, forteller hun.