– Man lærer mye om å bruke seg selv som et verktøy i møte med andre mennesker. Et møte skjer mellom to personer, og på studiet blir man bedre kjent med seg selv og hva man tar med inn i samspillet med andre, forteller Hogne Solheim Olsen.

Han har nylig fullført VIDs videreutdanning i veiledning i Bergen.

– Jeg hadde lenge hatt et ønske om å studere veiledning, og ble tipset av en kollega om at VID tilbød en slik utdanning. Studiet og måten det var lagt opp på passet meg godt, med tre samlinger per semester og mye praktisk ferdighetstrening, forteller han.

Ga faglig og personlig utvikling

Hogne er utdannet sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid og kognitiv terapi.

– Jeg har jobbet hele karrieren innen psykisk helsevern, primært på sykehus. De siste to årene har jeg jobbet på psykiatrisk klinikk på Førde sykehus. Jeg ønsket å ta en utdanning som kunne gi meg en mer variert arbeidsdag med flere og nye oppgaver, forteller han.

Nå som han er ferdig, er det imidlertid ikke den faglige utviklingen han ser som viktigst.

– Jeg søkte på utdanningen med en tanke om at det ville gi nye muligheter i arbeidslivet, med personlig utvikling som en bonus. Nå når jeg er ferdig, ser jeg den personlige veksten som den største gevinsten, forteller han.

Han mener at det man lærer på studiet, har overføringsverdi til de fleste områder i livet.

– På studiet får man kunnskap om at kroppen har sitt eget språk. Ved å lytte til det kroppen forteller gjennom tanker, følelser og reaksjoner, kan man oppnå større innsikt og forståelse både i det som skjer i øyeblikket og i erfaringer fra tidligere i livet. Dette har stor verdi både som privatperson og veileder, sier han.

Bruker seg selv og egne erfaringer

Undervisningen er lagt opp med mye trening på praktiske ferdigheter.

– Vi trener på veiledning både individuelt og i grupper. Det gir erfaringer som den teoretiske kunnskapen kan knyttes til. For meg har dette vært en verdifull måte å lære på, sier Hogne.

At den praktiske treningen har vært reell, ikke bare rollespill, er også noe han trekker fram som positivt.

– Vi trener på å gi og motta veiledning, og bruker oss selv med våre egne erfaringer i disse møtene. Å bruke seg selv på den måten innebærer at man må forlate komfortsonen, noe jeg mener åpner for mer læring, påpeker han.

Han legger til at praktisk trening alltid etterfølges av faglig drøfting og diskusjon, slik at

erfaringene fra den praktiske treningen kan knyttes til faglig kunnskap.

Lærte mye av medstudentene

Det siste semesteret gjennomførte Hogne og en medstudent et eksternt veiledningsprosjekt, som dannet grunnlaget for den avsluttende oppgaven.

– Vi kontaktet en ideell organisasjon i Bergen som vi besøkte tre ganger for å gi veiledning til de ansatte. Det var en verdifull erfaring, vi fikk virkelig testet hvordan det var å være veileder, forteller han.

I tillegg til den praktiske treningen har Hogne satt pris på mangfoldet av medstudenter.

– Studiet er i høyeste grad tverrfaglig. I klassen min var det blant annet lærere, prester, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere. At det var så stor bredde i perspektiver og erfaringer var veldig nyttig, sier han.

Han forteller at det var høy trivsel på studiet.

– Vi var en veldig fin gruppe. Det var rart å kjøre hjem etter siste samling, det har vært et fint bidrag i hverdagen å ha disse samlingene, sier han.