Emnet belyser fornorskningspolitikken i møte med nåtidens krav om oppgjør med fortiden. Forskningen på feltet gjennomgås med særlig oppmerksomhet vendt mot hvordan teologi, kirke, religion og åndelighet har bidratt til, eller er berørt av dette.
Emnet belyser fornorskningspolitikken i møte med nåtidens krav om oppgjør med fortiden. Forskningen på feltet gjennomgås med særlig oppmerksomhet vendt mot hvordan teologi, kirke, religion og åndelighet har bidratt til, eller er berørt av dette.
Stortingets sannhets- og forsoningskommisjon (201820222018-2023) gransket fornorskning og urett overfor samer og kvener/norskfinner. Prosessen reiser spørsmål om eksisterende kunnskap og eventuelle kunnskapshull på feltet, særlig i lys av rammede gruppers erfaringer.
Emnet gir oppdatert og aktualisert fordyping i fagfeltet som grunnlag for selvstendig refleksjon om de spørsmål, prosesser og debatter feltet berøres av i dag. Dette inkluderer spørsmålet om hvordan visse basisforestillinger om norsk kultur og historie var innvevd i det juridiske grunnlaget for politikken. Forskningen på feltet gjennomgås med særlig oppmerksomhet vendt mot hvordan teologi, kirke, religion og åndelighet har bidratt til, eller er berørt av dette.
Dagens offentlige sannhetssøking reiser spørsmål vedrørende historieforskningens plass og rolle. I hvilken grad er forskningen situert, og hvordan opprettholdes historieforskningens integritet i møte med kravet om oppgjør med fortiden? Slike spørsmål belyses bl.a. i lys av den nye internasjonale fagdiskursen kalt ‘historisk rettferdighet’.
Hovedtemaer
- Fornorskningspolitikk og fornorskningsprosesser
- Samers og kveners / norskfinners erfaringer og motstand
- Teologiske og kirkelige aspekter ved fornorskningspolitikken
- Konsekvenser for / motsvar i samiske og kvenske religiøse tradisjoner / bevegelser
- Historieforskning og offentlig sannhetssøking i lys av perspektivet ‘historical justice’
Organisering
Emnet høsten 2024 starter med digital oppstartssamling 19. august og avsluttes med muntlig eksamen tidlig i desember. Undervisningen er desentralisert, i stor grad nettbasert, og med én obligatorisk fysisk studiesamling. Studentene velger da mellom å delta i Oslo 8.-10. oktober eller i Bergen 29.-31. oktober. Studenter fra bispedømmene i Sør-Norge er hovedmålgruppe.
Emneliste
Emnet er første emne av tre i videreutdanningen Sannhet og fornorskning i teologi og praksis (VUSANFORS - 30 stp). de øvrige er:
- VUSANFOR8020 Sannhetskommisjoner, forsoning og helbredelse av minner (10 stp, går 2025)
- VUSANFOR8030 Forsoning som samfunnsteologi og kirkelig praksis (10 stp, går 2026)
Pensumliste
VUSANFOR8010 Fornorskning, sannhetssøking og historisk rettferdighet [2024-H]
VUSANFOR8010 Fornorskning, sannhetssøking og historisk rettferdighet [2024-V]
I februar 2024 ble det holdt en konferanse på VID om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i et sosialfaglig og diakonalt perspektiv
Opptakskrav
Studiet er særlig innrettet mot ansatte i Den norske kirke og mot studenter som sikter mot yrkespraksis i kirken. Samtidig er også andre institusjoner og samfunnssektorer berørt av tematikken.
Opptak til studiet skjer på grunnlag av:
Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang, fra f.eks. historie, teologi, religionsvitenskap, pedagogikk/lærerutdanning, sosial-/samfunnsvitenskap, helsefag eller liknende.
Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
For spørsmål om opptak, kontakt opptaksleder Kristoffer Mällberg
På dette studiet er det løpende opptak frem til studiet er fulltegnet.
Studiet kan derfor stenges for opptak før fristen har gått ut.