Personer som bruker og er avhengige av rusmidler er ofte sosialt marginalisert og har lav livskvalitet. Selv om rusmiddelbruk og avhengighet de siste tiårene har blitt omtalt i lys av menneskerettigheter som fremmer helse, verdighet og autonomi, forteller pasienter i avhengighetsbehandling en annen historie. I Norge er ivaretakelsen av pasientens menneskerettigheter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) bestridt. Nyere forskning på brukermedvirkning i LAR tyder på at behandlingsvurderinger basert på et klinisk forsvarlighetsprinsipp kan være for snevre og definisjonen av forsvarlig behandling kan oppleves som nedverdigende, skadelig og til og med livstruende. Et planlagt gruppesøksmål mot staten på vegne av LAR-pasienter som mener de blir utsatt for brudd på menneskerettighetene er et annet eksempel på uenighetene, og understreker alvoret i situasjonen. Dette brukerinitierte prosjektet svarer på behovet for en tverrfaglig studie av LAR fra et menneskerettighetsperspektiv. Formålet er å undersøke hva pasienter, behandlere og jurister forstår som forsvarlig behandling av LAR-pasienter og kartlegge hvilke menneskerettslige problemstillinger som oppstår i behandlingen. Prosjektet vil systematisk kartlegge hva som fungerer godt i LAR behandling og med det innsikt i nødvendige tiltak og eventuelle endringer for en bedret praksis. Prosjektet har et eksplorativt kvalitativt design og anvender samfunnsvitenskapelige og juridiske analyser. Kunnskapen fra dette prosjektet vil tjene flere interessenter: pasienter, profesjonelle, helsebyråkrater og forskere. LAR-behandlere, jurister og aktivister vil få kunnskapsgrunnlag og rammeverk for sine aktiviteter. Pasienter får annerkjennelse som mennesker med fulle rettigheter. Kunnskapen vil gi dem mulighet til å fremme sine rettigheter på linje med andre medborgere. Prosjektet har potensiale til å bidra til endrede holdninger hos LAR behandlere og praksiser i LAR og slik forbedre pasienters livskvalitet.