Om prosjektet
Forståelsen av, og tilnærmingen til, rusbruk varierer både i tid og rom. Ved hjelp av kvalitative og kvantitative data, vil prosjektet se nærmere på hvordan dette kommer til uttrykk spesifikt i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Lenge har bruken av illegale rusmidler blitt sett på som et moralsk avvik som må møtes med straff. Dette har særlig i senere tid blitt utfordret, hvor man i større grad ser på rusavhengighet som et helseproblem fremfor et strafferettslig problem. Endringen fra lovbryter til pasient har ført med seg et annet tilbud og nye rettigheter. Et eksempel på dette er LAR, hvor personer med opioidavhengighet får legemidler som metadon. Formålet er blant annet økt livskvalitet og å redusere skader og dødelighet. Likevel rapporteres det om mistillit, manglende innvirkning på eget behandlingstilbud og økt stigmatisering.
Pasientrettigheter skal sikre faglig forsvarlig behandling, men er dette tilstrekkelig for å også sikre grunnleggende menneskerettigheter og kan disse rettighetene stå i kontrast til hverandre? Prosjektet skal undersøke hvordan pasienter og behandlere opplever, forstår og forholder seg til LAR-systemet, og hvordan dette kan tolkes i et bredere menneskerettighetsperspektiv enn pasientrettigheter.
Hvordan man forstår et fenomen eller et problem former også hva man ser som mulige løsninger. Prosjektet vil derfor se overordnet på de underliggende forståelsene og forutsetninger som LAR er bygget på og opererer innenfor. Utformingen av LAR og hva som skal være de overordnede målene er blant annet definert gjennom lover og offisielle retningslinjer, som i dette prosjektet blir sett i lys av et menneskerettighetsperspektiv.
Bakgrunn
Mastergrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo
Forskningsgruppe
Human Rights and Social Harms (HUMANHARM)