– Denne typen ferdighetstrening burde alle oppleve

Rett før juleferien fikk studentene ved andre året på ergoterapeututdanningen teste ut en ny læringsmetode, nemlig simulering. – Jeg er rett og slett dypt imponert over studentene og alle som var involvert i å gjøre dette til et vellykket opplegg, sier emneansvarlig Marianne Sund.

To personer sitter og snakker ved et bord — Ergoterapeutstudent Mathias i samtale med klienten Signe.

Den første simuleringspiloten ved ergoterapeututdanningen ble gjennomført i emnet psykisk helse. Studentene møtte personer som spilte roller som klient med depresjon, schizofreni eller angst. Studentene skulle gjennom møte med klienter gjennomføre innsamling av opplysninger, aktivitetsobservasjon eller ha en samtale med klienten om aktivitetsfokuserte mål.

Ved ergoterapeututdanningen har ferdighetstrening vært en sentral læringsaktivitet gjennom mange år. De senere årene har også VR-simulering aktivt blitt dratt inn som en viktig læringsmetode gjennom prosjektet Solstien 3. Denne gangen skulle studentene møte aktive utøvere i scenariet. De måtte ta i bruk kommunikasjonsstrategier og gjøre faglige valg i møte med ekte mennesker med ulike utfordringer. Det kan være både lærerikt og krevende, og kanskje mer skummelt.

I tillegg var det lagt inn små hendelser eller utfordringer i noen av scenarioene som satte studentene litt ekstra på prøve. Klienten Signe, spilt av sosionom Ingfrid Eriksen Mathisrud, opplevde mange utfordringer i hverdagen, som mange av oss tar for gitt.

To mennesker står ved en kjøkkenbenk i en leilighet

Ergoterapeutstudent Rikke er på hjemmebesøk hos klienten Signe.

Klientene Signe, Anna og Pernille

Studentenes første møte med Signe var at hun hadde glemt avtalen, og var litt tvilende til om hun ville slippe ergoterapeuten inn. Studentene måtte ta i bruk sin kommunikasjonskompetanse, og sine relasjonelle ferdigheter, for å forsøke å etablere et samarbeid med Signe.

I et annet lokale møtte studentene på klienten Anna, som hadde besøk av ergoterapeuten etter utskrivelse fra distriktspsykiatrisk senter. I dette scenarioet ble studentene utfordret på å kommunisere med en person som er nedstemt og som mangler motivasjon. Inger Hellem, som var fasilitator i dette scenarioet, forteller at det var kjekt å se hvordan studentene gikk inn i rollen som profesjonell ergoterapeut.

Og så må vi ikke glemme klienten Pernille, spilt av førsteamanuensis Silje Stangeland Lie, som får angstanfall i møte med ergoterapeuten. Studentene ble utfordret til å håndtere klienten Pernilles angst som utspilte seg i verbal og kroppslig uro. Miriam Dubland Vikman, fasilitator i dette scenarioet, var godt fornøyd med studentenes prestasjoner.

– Flere av studentene uttrykte at de var nervøse i forkant. Men de imponerte meget under gjennomføringen! Alle tok utfordringen, gjorde gode vurderinger og anvendte kommunikasjonsstrategier aktivt i scenarioet.

Læring gjennom refleksjon

– Vi opplevde særlig refleksjonssamtalene som skjer etter studentene har vært i de ulike scenarioene som svært sentral for læringen som skjer, sier Sund.

Selve scenarioene foregikk omtrent 10 minutter, mens det var satt av mer enn dobbelt så mye tid til samtale og refleksjon rundt det som skjedde. Under samtalene var det særlig fokus på hva studenten i rollen som ergoterapeut gjorde bra. Studentene som hadde vært til stede som observatører og markørene delte også sine vurderinger og refleksjoner med gruppen etterpå.

– Jeg opplevde at samtalene i etterkant var noe av det som gjorde simuleringen så lærerik. Jeg fikk høre fra de andre hvordan de syntes samtalen gikk og fikk reflektert sammen med dem om simuleringen, forteller en student.

Tilbakemeldinger og planer videre for simulering

Tilbakemeldingene fra studentene er foreløpig svært gode.

– Jeg opplevde simuleringen som en veldig lærerik opplevelse. Vi fikk teste oss selv innen aktuelle situasjoner i praksis innen trygge omgivelser på skolen, sier en av studentene

Noen studenter fortalte at selv om simuleringen var stressende, og noen gruet seg fordi en ikke visste helt hva som kom til å skje. En student håper flere får bli med på denne typen simulering.

– Denne typen ferdighetstrening burde alle oppleve og burde bli brukt flere ganger. Utrolig mye læring på en dag.

Sund forteller at de har et pågående arbeid for å implementere simulering i flere emner. I første omgang skal dette skje i et emne om rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid ved komplekse behov. Studentene som nå har deltatt i simulering i psykisk helse vil få tilbud om mer simulering i dette påfølgende emnet, og emneansvarlig Inger Hellem er godt i gang med planleggingen.

–Det er spennende å få være med å videreutvikle læringsaktivitetene til studentene ved å ta i bruk de pedagogiske rammene og mulighetene som simulering gir.

Tre kvinner står foran en vegg og smiler til kamera

Inger Hellem, Marianne Sund og Miriam Dubland Vikman fasiliterte simuleringen i psykisk helse emnet, og ser frem til å anvende læringsmetoden i flere emner.

Betydningen av tverrfaglig samarbeid og gode tilrettelagte omgivelser for aktiv læring

Det arbeides også med å implementere simulering som en del av ferdighetstreningen på vernepleierutdanningen. Ved at fagpersoner på utdanningene kan bidra inn i emner som er tverrfaglige, kan en også utveksle synspunkter og kunnskap på tvers av kompetanser. Dette ser fasilitatorene ved ergoterapi og vernepleie stor nytte av.

Ved VID Stavanger gir lokalene til Senter for simulering og ferdighetstrening (SSF) gode muligheter for øvelse i mer realistiske fysiske omgivelser, med mange øvingsrom og en flott treningsleilighet. Nikolina Helle, daglig leder for senteret, forteller at rommene gjør at studentene kan øve på ulike ferdigheter og problemløsning under trygge omgivelser før de møter virkelige pasienter.

–Vi har tidligere diskutert ideen om å utvikle simuleringsopplegg for både vernepleiere og ergoterapistudenter, med fokus på å trene tverrfaglig samarbeid. Ergoterapeuter og vernepleiere bringer med seg unike ferdigheter og kunnskap til tverrfaglige team. Sammen kan de tilby en mer helhetlig tilnærming til omsorg ved å kombinere sine spesifikke kompetanser for å møte individuelle behov, sier hun.

Dato: 9. februar 2024.