- Det var overraskende at så mange som 18 prosent hadde depressive symptomer i svangerskapet. Særlig med tanke på at kvinnene som deltok i undersøkelsen var i en lavrisikogruppe - dette var kvinner med høy utdanning og inntekt og som levde i et parforhold. Få av dem hadde hatt depresjon tidligere, forteller Anne-Martha Utne Øygarden.
Hun har nylig disputert med avhandlingen “Perinatale depresjonssymptomer og foreldrestress hos førstegangsmødre. En studie i Nye Familier forskningsprosjekt”.
Studien inkluderer 228 førstegangsmødre i Oslo. Mødrene har svart på spørreskjemaer både under graviditet og etter fødsel. Svarene deres viste ikke bare at forholdsvis mange hadde depresjonssymptomer, men også hvilke faktorer som kan bidra til å beskytte mot depresjon.
Nok søvn er viktig
Undersøkelsen viste at opplevelsen av søvn og tilfredsheten i forholdet hadde betydning for hvorvidt kvinnene fikk depressive symptomer under graviditeten.
- Kort sagt var mangel på søvn en risikofaktor for depresjonssymptomer, mens et godt forhold til partneren fungerte som en buffer, forteller Øygarden.
38 prosent av de gravide kvinnene i undersøkelsen oppga at de ikke fikk nok søvn. Blant disse var det tre ganger så mange som hadde depressive symptomer sammenlignet med dem som følte at de fikk tilstrekkelige med søvn.
Viktig å sette inn tiltak
Øygarden mener funnene viser viktigheten av at kvinnene får kunnskap om sammenhengen mellom psykisk helse og søvn. De viser også betydningen av at partneren blir involvert både i svangerskapet og etter fødsel.
Ikke minst viser de at dette er et tema helsepersonell bør være oppmerksomme på.
- Helsepersonell bør se etter depresjonssymptomer også hos kvinner som ikke er i en risikogruppe. Det er viktig at symptomene blir identifisert tidlig slik at man får satt i gang tiltak, påpeker hun.
Depresjon er en av de vanligste komplikasjonene i forbindelse med fødsel.
- Denne høye forekomsten av depresjon både under graviditet og etter fødsel viser at det er viktig at helsevesenet har fokus på dette. Morens psykiske helse påvirker også barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling og helse. Denne perioden av livet kan dermed ha betydning for hele familiens helse, påpeker hun.
Hjemmebesøk ga ingen effekt
Studien er en del av et større forskningsprosjekt som har sett på innføringen av hjemmebesøksprogrammet Nye Familier i Oslo. I tillegg til det vanlige helsestasjonsprogrammet får alle førstegangsforeldre tilbud om et hjemmebesøk rundt svangerskapsuke 28. Deretter kan familien få så mange hjemmebesøk de har behov for fram til barnet er to år.
Hensikten med programmet er blant annet å støtte og styrke foreldre sin mestring av foreldrerollen.
Øygarden har undersøkt om de ekstra hjemmebesøkene gjennom Nye Familier-programmet påvirket graden av depresjonssymptomer og stress hos førstegangsmødre tre måneder etter fødsel.
- Resultatene viste at det ikke var noen forskjell mellom dem som hadde mottatt hjemmebesøksprogrammet og dem som ikke hadde det, forteller hun.
Hun understreker at effekten av et slikt tiltak er vanskelig å måle, og at hjemmebesøkene kan være til nytte for førstegangsmødre selv om de ikke hadde påvirkning på depresjonssymptomer.
Undersøkte ulike måleinstrumenter
Øygarden har også kartlagt tidligere forskning for å undersøke om instrumenter for å måle stress hos kvinner og menn i overgangen til foreldrerollen gir pålitelige og gyldige svar. Funnene viser at det blir brukt mange ulike måleinstrumenter til dette formålet, og at det er noe dokumentasjon på gyldigheten og påliteligheten ved dem.
- Det er likevel behov for mer dokumentasjon for å kunne konkludere med hvilket stressmåleinstrument som er best å bruke på denne gruppen, påpeker hun.