Roboter er på full fart inn i helsetjenesten. Håpet er at noe av mangelen på helsepersonell kan kompenseres av roboter som hjelper folk med daglige aktiviteter og bidrar med selskap.

Disse robotene skal ikke bare fungere rent teknisk. De må også designes på en måte som gjør dem brukervennlige, og de må følge retningslinjene for universell utforming.

Prosjektet “Universell design av roboter (UD Robots)” har sett nærmere på denne utfordringen.

Prosjektet er et samarbeid mellom professor ved VID Zada Pajalic, forsker ved Universitetet i Oslo Diana Saplacan og forsker ved Norsk Regnesentral Trenton Schulz.

Evaluerer robotene

Prosjektets formål har vært å finne ut hvordan man kan utforme og vurdere om sosiale roboter er universelt utformet. Forskningen har har hatt tre delmål:

• Å undersøke hvordan eksisterende retningslinjer for universell utforming kan anvendes på roboter.
• Diskutere ulike bruksområder for roboter med potensielle brukere av dem.
• Foreslå metoder for å evaluere roboter, og bruke dem til å vurdere ulike sosiale roboter.

Pekte på flere utfordringer

Forskerne rekrutterte både brukere og potensielle brukere av roboter som samhandler med mennesker. Det ble gjennomført to workshoper og to spørreundersøkelser.

Deltakerne i workshopene pekte på flere utfordringer med roboter i helsevesenet:

• Etiske dilemmaer: Roboter ikke kan erstatte personell i alle sammenhenger.
• Infrastrukturhensyn: Hvordan kan man inkludere en robot i et miljø?
• Brukerhensyn: Hvordan påvirker roboten pasientenes tillit til helsevesenet?
• Designhensyn: Universell utforming bør være et minimum, med muligheter for tilpasning til situasjonen.

Er roboter universelt utformet?

Den første spørreundersøkelsen handlet om universell utforming av roboter, mens den andre spørreundersøkelsen handlet om bruken av sosiale og hjelpsomme roboter hjemme og i helsetjenesten.

I den første spørreundersøkelsen fikk deltakerne presentert de syv prinsippene for universell utforming og et utvalg forskjellige roboter. Deltakerne ble deretter spurt hvordan de syntes hver enkelt robot oppfylte de ulike prinsippene. Svarene viste at ingen av robotene oppfylte alle prinsippene, og at det er behov for ytterligere arbeid med å gjøre roboter tilgjengelige og nyttige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hva kan roboter bidra med?

I den andre spørreundersøkelsen ble deltakerne presentert for robotene, og bedt om å vurdere hvordan robotene kunne brukes i et hjemmemiljø eller for å hjelpe eldre mennesker. Mange deltakere hadde erfaring på dette området og kunne identifisere ulike oppgaver der en robot kunne være nyttig, som å gi informasjon til en pasient, håndtere timeavtaler, være en personlig assistent eller hente gjenstander. Deltakerne svarte at en robot ikke kunne hjelpe i alle situasjoner, for eksempel i arbeid med personer med psykiske problemer.

Rapporten konkluderer med at det ikke finnes noen roboter som kan oppfylle alle prinsippene og retningslinjene for universell utforming i dag. Robotene kan imidlertid tilpasses brukerens evner og konteksten den brukes i.

Her kan du lese rapporten i sin helhet

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)