Umyndiggjort og maktesløse

Å søke asyl innebærer ofte en usikkerhet og en lang og ubestemt ventetid. Dette blir av flere asylsøkere oppfattet som umyndiggjørende. Et voksende forskningsfelt viser til at asylsøkere ofte føler at de har liten handlingskraft. Dette gjør at de utvikler et avhengighetsforhold til staten, som videre fører til passivitet. I media, den offentlige debatten og tidvis i den akademiske litteraturen, blir personer som søker asyl ofte fremstilt som ofre for sine omstendigheter. En stereotypi som maktesløse har blitt skapt. Med sin forskning, bidrar Willmann Robleda til et mer nyansert bilde av asylprosessen og opplevelsen av å være flyktning. Hun setter fokus på hvordan kvinner som har søkt asyl i Norge på ulike måter forhandler de omfattende strukturelle begrensningene de møter i denne prosessen. Tittelen på doktorgradsavhandlingen hennes er: «Everyday negotiations. Agency and structure in the everydaylife of women seeking asylum in Norway».

– VID har i nyere tid startet en satsning rettet mot migrasjonsfeltet. Dette er et felt mange mener noe om, derfor er forskningsbasert kunnskap spesielt viktig. Willmann Robledas forskning er et direkte resultat av denne satsningen, forteller veileder Gunhild Odden, prorektor for forskning på VID.

Odden forteller videre hvordan Willmann Robleda har fulgt noen få kvinnelige asylsøkere og flyktninger i Norge over tid. Hun mener det har resultert i blant annet detaljert innsikt i de ulike hindringene disse kvinnene møter når de skal prøve å finne sin plass i det norske arbeidsmarkedet. Dette er viktig innsikt for å legge til rette for gode møter mellom disse kvinnene og nøkkelpersonene de møter på veien inn i det norske samfunnet. Veileder Kari Storstein Haug, professor ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag og senter for misjon og globale studier på VID, legger til:

– Forskningen synliggjør kvinnenes ressurser og hvordan de bruker disse for å takle dagliglivet. Den gir blant annet ny innsikt i religionens rolle og betydning for hvordan kvinnene takler hverdagen på asylmottaket og i deres møte med ulike utfordringer som nyankomne i Norge, sier Storstein Haug.

Ambisjonsnivået

Gjennom intervjuer, uformelle samtaler og observasjoner, har Willmann Robleda fulgt en gruppe kvinner i omtrent ett og et halvt år. Fra oppholdet sitt i norske asylsentre til bosettingen i norske kommuner. Hun har undersøkt hverdagsliv, hverdagslige praksiser, ambisjoner for fremtiden, og rollen religiøs tro og praksis spiller i en tidlig fase av kvinnenes liv i Norge. Hun fant blant annet ut at handlekraft er synlig i de små, hverdagslige forhandlingene innenfor ulike hverdagspraksiser. Inkludert hverdagslige former for religion og identitetskamper. Forskningen viser at ambisjonsnivået til kvinnene ble endret over tid og at ytre faktorer påvirket ambisjonene. For eksempel ga det å være bosatt i en kommune tydelig utslag på ambisjonsnivået til kvinnene sammenlignet med det å være i asylmottak. Det tydeliggjøres hvordan kvinnene uttrykker sine ambisjoner og bruker dem som en metode for selvidentifisering. Dette blir igjen brukt for å håndtere stigmatisering. Forskningen legger vekt på betydningen av å undersøke den religiøse sfæren i menneskers liv. Denne gjør dem både motstandsdyktige og endrer personens handlekraft. Som igjen spiller en sentral rolle i selvidentifisering og håndtering av stigmatisering.

Ansatt ved SIK

I dag er Willmann Robleda ansatt ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK). SIK er et forsknings- og oppdragssenter tilknyttet VID vitenskapelige høgskole. Der fortsetter hun forskningen på asylsøkere, flyktninger og deres integreringsprosesser i Norge.

VID gratulerer Zubia Willmann Robleda med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!