Nyheter

Helse i humanitære kriser

Helse i humanitære kriser

Det er behov for kompetente fagpersoner som blant annet kan dra på oppdrag i krise- og konfliktområder. (Foto: Mostphotos)

Det er behov for kompetente fagpersoner som blant annet kan dra på oppdrag i krise- og konfliktområder. (Foto: Mostphotos)

Verden står overfor flere humanitære kriser som følge av globale, nasjonale og lokale sykdomsutbrudd, naturkatastrofer, konflikter eller annen sosial og politisk ustabilitet.

– Humanitære kriser utgjør en trussel mot menneskers liv og helse, både fysisk, psykologisk og sosialt. Både langvarige og uforutsette kriser fører til sårbarhet globalt, forteller Ingrid Tjoflåt.

Hun er dosent i sykepleie ved UiS og er sammen med Bodil Bø, førsteamanuensis ved UiS, og Vibeke Glørstad, førstelektor ved Bachelor i vernepleie og Master i medborgerskap ved VID, ansvarlig for det nye emnet Health in humanitarian crisis.

Trenger fagpersoner med forståelse for kompleksiteten i kriser

Humanitære kriser påvirker alle sektorer og levekårene til alle grupper i samfunnet
– Sosiale og økonomiske ulikheter påvirker helsen vår. Helse og samfunnsforhold henger også sammen. I kriser gjelder dette særlig for sårbare grupper som barn, eldre, kvinner og mennesker med nedsatt funksjonsevne, og for skolesystemer og arbeidsmuligheter, sier Tjoflåt.

Ifølge FN har 235 millioner mennesker behov for humanitær assistanse og beskyttelse i 2021. I 2020 var nesten 80 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt.

– Den økende innvirkningen slike hendelser har på menneskers helse, helsetjenester og lokalsamfunn har skapt behov for fagpersoner som er i stand til å forstå kompleksiteten i slike kriser og handle deretter, legger hun til. Derfor skal studenter etter fullført emne ha kunnskap om global helse som tverrfaglig felt, og kunne bruke dette for å arbeide med helsebehov i ulike humanitære kriser.

Resiliens og menneskerettigheter

Grunnleggende for emnet er en bred forståelse av helse i henhold til WHOs definisjon som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse».

Videre er kurset basert på hvordan man kan ta i bruk tilnærminger som bygger på individets egne ressurser, sosiale nettverk og lokalsamfunn i humanitært arbeid. Etiske prinsipp og rettslige rammer i kriser, samt menneskers grunnleggende sivile, politiske og sosiale rettigheter blir også vektlagt.

Studieleder ved Master i medborgerskap, Kjersti Helene Haarr og konstituert prodekan Gry Mørk ved VID vitenskapelige høgskole fremhever viktigheten av slike samarbeidsemner. De sier at det er særlig positivt med en bred tverrfaglig tilnærming til det komplekse feltet som humanitære kriser er.

– Emnet vil også gjøre studentene rustet til å ivareta mer langsomme kriser her hjemme, så som fattigdomsutfordringer, krevende flyktningsituasjoner, og helseutfordringer relatert til pandemier, legger de til.

Stian Sørlie Eriksen, programansvarlig på Master i Community Development og dekan Tomas Sundnes Drønen ved VID Stavanger vektlegger også at det er svært aktuelt med et slikt emne på tvers av faggrupper.

Mulighet for å gjøre et feltarbeid

Kurset er todelt med en teoretisk del og en praktisk del. Teoridelen vil gjennomføres digitalt, noe som gjør det mulig for søkere i Norge og internasjonalt å delta.

– I den praktiske delen skal studentene enten utføre et feltarbeid eller en litteraturstudie. Dette kan gjennomføres i Norge eller ved en samarbeidende institusjon på Madagaskar, forteller Tjoflåt.

Studenter som ønsker å gjøre feltarbeid i Norge må selv organisere dette ved å kontakte relevante aktører. Feltarbeid på Madagaskar vil bli organisert av UiS og VID.

Åpent for enkeltemneopptak

Kurset er åpent for norske og internasjonale studenter med bachelorgrad i helse- eller sosialfag. Undervisningen er på engelsk.

Emnet er særlig relevant for studenter ved Master i medborgerskap og samhandling, samfunnsutvikling og sosial innovasjon, og studenter med helse eller sosialfaglig bakgrunn ved masterstudier i interkulturelt arbeid ved VID.

Ved UiS anbefales emnet til studenter ved Master i helsevitenskap og helsesykepleie, samt studenter med bakgrunn fra helse på masterstudiet i samfunnssikkerhet. Det er mulig å søke opptak til enkeltemner via Søknadsweb fra ca. 15. juni, med søknadsfrist 1. august. Det tilbys 25 studieplasser, og første-mann-til-mølla-prinsippet
gjelder for opptaket.

Se video om studiet her.

(Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av denne artikkelen fra uis.no)