Nyheter

Hva bør du gjøre for å få gode karakterer på ergoterapistudiet?

Hva bør du gjøre for å få gode karakterer på ergoterapistudiet?

Hva bør du gjøre for å få gode karakterer på ergoterapistudiet?

Forskere finner ofte logiske sammenhenger mellom måtene folk studerer på og de eksamensresultatene de oppnår, men inntil nå har ikke noen studert dette systematisk blant ergoterapistudenter spesielt. Tidligere i år publiserte Tore Bonsaksen i samarbeid med Ted Brown (Monash University, Australia), Hua Beng Lim (Nanyang Polytechnic, Singapore) og Kenneth Fong (Hong Kong Polytechnic University, Hong Kong) en artikkel om nettopp dette i tidsskriftet BMC Medical Education.

Hva gjorde vi?

I 2015 ble i alt 712 ergoterapistudenter fra Australia, Singapore, Hong Kong og Norge kartlagt med tanke på deres måter å studere på. Kartleggingsinstrumentet Approaches and Study Skills Inventory for Students (ASSIST) ble brukt til å samle data om studentenes tilnærminger til det å studere. Samtidig oppga studentene informasjon om seg selv og om sine eksamensresultater så langt i studiet. Dataene om studentenes bakgrunn og om deres måter å studere på ble brukt i en analyse som siktet mot å vise hvilke faktorer som hver for seg bidro til å forklare variasjonen i studentenes eksamensresultater.

Hva vet vi nå?

Eldre studenter fikk bedre karakterer enn de unge. Studenter som ønsker gode karakterer bør sørge for å bli eldre. Dette er en prosess som egentlig går av seg selv, men den tar tid. Kvinner fikk bedre karakterer enn menn. Dette er det mye verre å endre på. De som studerte mer på egen hånd fikk bedre karakterer enn de som gjorde mindre av det. Dette kan alle studentene gjøre noe med!

ASSIST-spørsmålene er organisert i grupper (underskalaer), og spørsmålene som hører til samme underskala måler sider ved samme fenomen. Enkelte av underskalaene hadde også en systematisk sammenheng med karakternivået. Det å ha høy skåre på underskalaen presterende og lav skåre på underskalaen frykt for å mislykkes var de faktorene som slo sterkest ut i retning av å få bedre eksamenskarakterer. Derfor er det fint om studenter kan være enige i påstandene på prestasjonsskalaen, som for eksempel Jeg legger mye innsats i lesingen min fordi jeg har bestemt meg for å gjøre det bra og Det er viktig for meg å føle at jeg oppnår så gode studieresultater som jeg kan.

Hva trenger vi å vite mer om?

Det er mye vi ikke vet om ergoterapistudenters læring. Vi vet ikke om deres måte å studere på er stabil over tid, eller om dette forandrer seg i løpet av studietiden. Vi vet heller ikke hvordan, eller i hvilken grad, ulike sider ved læringsmiljøet kan virke inn på studentenes måter å studere på. Og kan det være systematiske forskjeller mellom ergoterapistudentene ved de ulike studiestedene i landet?

Et nytt forskningsprosjekt sikter mot å finne ut mer om alt dette. Prosjektet er et samarbeid mellom de fleste av ergoterapiutdanningene i landet. Forskergruppen består av Gry Mørk og Kjersti Velde Helgøy (VID), Tove Carstensen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Susanne Grødem Johnson (Høgskulen på Vestlandet), Lene Angell Åsli og Vår Mathisen (Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet) og Tore Bonsaksen (VID og OsloMet). Vi håper veldig mange av ergoterapistudentene som startet studiene sine høsten 2017 vil delta i undersøkelsen, og gjennom det bidra til at vi lærer mer om deres læringsprosesser og om hvordan de oppfatter læringsmiljøet. Slik kan vi bli bedre i stand til å lage gode rammer for senere studenter ved utdanningene!