Kvinnelig disputasrekord
Kvinnelig disputasrekord
Hele 11 kvinner disputerte ved VID i fjor. En av dem var Ebisse Gudeta, som har hatt en lengre vei til doktorgrad enn de fleste.
Hele 11 kvinner disputerte ved VID i fjor. En av dem var Ebisse Gudeta, som har hatt en lengre vei til doktorgrad enn de fleste.
- Den første overraskelsen da jeg kom til VID, var hvor mange kvinner det var på fakultetet, som programkoordinatorer og som ledere på høyt nivå. Det var helt annerledes enn den konteksten jeg kom fra, forteller etiopiske Ebisse Gudeta.
I anledning kvinnedagen 8. mars ønsker VID å trekke fram det rekordhøye antallet som disputerte i fjor. Hele 11 kvinner disputerte, i tillegg til én mann.
Gudeta kommer fra et miljø som viser at kvinner fremdeles har mye å kjempe for. I avhandlingen sin takker hun kvinnene som forkynte evangeliet og stod i en diakonal tjeneste, men som ble nektet anerkjennelse, mulighet til å studere videre og ta del i beslutninger.
Brukte ti år på å fullføre
Gudeta vokste opp med å hjelpe moren i huset, og hadde i utgangspunktet ingen utdannelse. En bibelskole for frivillige forkynnere i den lokale kirken ble hennes inngangsport til teologistudier, et studium som domineres av menn.
Neste steg ble doktorgrad, en grad det skulle ta ti år å fullføre.
- Under oppholdene i Norge var studieforholdene gode, med tett oppfølging og tilgang til de kildene jeg trengte til avhandlingen. I Etiopia hadde jeg mange forpliktelser som tok mye av tiden min, i tillegg til dårlig nettilgang og og liten tilgang til relevante kilder, forteller hun.
Gudeta tilbrakte mesteparten av tiden i Etiopia, med 1-2 opphold i Norge årlig. Hun fikk også to barn underveis i doktorgraden.
- VID ga meg ikke opp, men lot meg ta fødselspermisjon og fortsette studiene. Jeg er så takknemlig for veilederne og lederne som ikke bare fokuserte på det akademiske, men også tok hensyn til livet mitt, studieforholdene og de utfordringene jeg har møtt, berømmer hun.
Avisa Dagen har også skrevet om hvordan hun fikk økonomisk støtte av biskopen i Møre, Ingeborg Midttømme.
Gudetas avhandling tok for seg hvordan konfirmasjonsopplæringen foregår i det lutherske trossamfunnet Mekane Yesus-kirken i Etiopia.
I 2019 ble hun den første kvinnelige dekanen i trossamfunnet.
Opplevelser og menneskemøter
De færreste som tok doktorgrad ved VID i fjor reiste like langt som Gudeta. Silje Dragsund Aase ble ansatt som arkivleder ved Misjons- og diakoniarkivet i 2019, hvor hun allerede var godt i gang med en avhandling i tilknytning til arkivet. Stillingen bidro til at hun brukte noen år ekstra på å fullføre doktorgraden.
- Arkivlederjobben tok mye tid, sier hun, og legger til at det kan være tøft å ta en doktorgrad.
- Ikke minst for familien, påpeker hun.
Samtidig har hun fått erfaringer hun ikke ville vært foruten.
- Det første jeg tenker på er alle opplevelsene og de interessante folkene jeg har møtt. Jeg har skrevet om det Det Norske Misjonsselskaps arbeid i Hunan-provinsen i Kina, og fikk reise rundt der. Det var en utrolig spennende opplevelse, påpeker Dragsund Aase, som har ambisjoner om å forske mer i årene framover.
Gir påfyll og nettverk
Ann-Kristin Fjørtoft trekker fram doktorgraden som en mulighet til å fordype seg i et område hun brenner for.
- Jeg har forsket på diskurser om hjemmesykepleie - hvordan de faglige snakker om hjemmesykepleie sammenliknet med hvordan det omtales av politikere, forteller hun.
- Doktorgraden har gitt meg mulighet til å få påfyll og bygge faglig nettverk, og gir mange muligheter til å jobbe videre med forskning, sier hun.
Fjørtoft kom fra en stilling ved Diakonova, og er nå førsteamanuensis ved Fakultet for helsefag, hvor hun jobber som studieleder.
- Nå leder jeg i større grad andre som jobber med forskning enn å forske selv, men det er viktig å ha forskerkompetanse i lederstillinger også, påpeker hun.
Ønsker flere menn innen helsefag
Prorektor for forskning, Gunhild Odden, er fornøyd med det høye antallet disputaser.
- VID har aldri tidligere hatt så mange disputaser i løpet av et år som i 2022, så det er veldig gledelig. Flere av de som har disputert er dessuten ansatt ved VID, og kan nå bruke sine erfaringer og sin kompetanse inn i undervisning og forskning. Et par av de har også tatt på seg lederverv, og det synes jeg er veldig flott, sier hun.
Hun synes det er stas at elleve av de som disputerte var kvinner, men er samtidig opptatt av å bedre kjønnsbalansen.
- Vi skulle gjerne hatt litt flere menn som disputerer, særlig innen helsefagene. Det får bli vårt neste mål!
Disse disputerte i fjor:
Signe Aarvik: "Varieties of beliefs and practices among young Muslims in Norway: a discourse analytical approach"
Laila Hov: "Dying and Death in the Electronic Patient Record: A Qualitative Analysis of Textual Practices"
Alette Svellingen: "Simuleringsbasert utdanning: Effekt av gjentakende simulering i sykepleierutdanningen"
Ann-Kristin Fjørtoft: "Hjemmesykepleie i endring. En analyse av profesjonelle og politiske diskurser"
Elisabeth Irene Karlsen Dogan: "Human rights education for nursing students. Introducing a human rights perspective to nutritional care in nurse education"
Ebisse Gudeta: "Confirmation Ministry in the Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus. A Critical Assessment"
Silje Dragsund Aase: "Negotiating Church in China’s Red Province. A Lutheran Church in Hunan 1902-1951"
Åshild Gjellestad: "Care practices at the intersection between resistance and involuntary treatment and care. A mixed-methods study of how health care professionals approach resistance to care and involuntary treatment among home-dwelling persons with dementia"
Kjersti Velde Helgøy: "Forskningsbasert utdanning. En studie om forskningsbasert utdanning tilknyttet bachelorprogram i ergoterapi sett fra studenters, vitenskapelig ansattes og praksisveilederes ståsted"
Anine Madsgaard: "Mellom trigging og trygging. Det affektive læringsdomenet i simuleringsbasert utdanning"
Marte Bygstad-Landro: "Vendepunktet er den andre. En kvalitativ studie av pasienters erfaring med depresjon, skam og profesjonell relasjon i psykisk helsevern"
Per Ewert: "Moving reality closer to the ideal. The process towards autonomy and secularism during the Social Democratic hegemony in 20th century Sweden"
Publisert av Kjersti Busterud. Dato: 8. mars 2023.