Sliter du under pandemien, eller kjenner du noen som sliter? Da er du ikke alene
Sliter du under pandemien, eller kjenner du noen som sliter? Da er du ikke alene
Er du en av dem som synes det er tungt under pandemien? Savner du venner og familie, og hever skuldrene når myndighetene kommer med nye tiltak? Da er du ikke alene. Men noen sliter mer enn andre, og for noen kan isolasjonen ende i angst og angstlidelser.
Er du en av dem som synes det er tungt under pandemien? Savner du venner og familie, og hever skuldrene når myndighetene kommer med nye tiltak? Da er du ikke alene. Men noen sliter mer enn andre, og for noen kan isolasjonen ende i angst og angstlidelser.

Ingrid Bruun er CEO i Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse. Hun forteller om hvordan det er å leve med angst. Foto: Iselin Bråten Yucedag
Vinterferien står for døren, og mange føler seg alene. Sosiale medier flommer over av mennesker som går på ski og ser lykkelige ut sammen. Men ikke alle skal på hytta, og ikke alle har noen å være sammen med. Noen trives best alene, men andre føler seg ensomme.
Økning av personer som føler seg ensomme under pandemien
Ingrid Bruun er CEO for Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse. Hun er åpen om hvordan det er å leve med angst, og forteller at mange synes tiden under pandemien kan være utfordrende. Vi har spurt henne om hvordan koronaen kan påvirke den mentale helsen til folk.
– Korona kan påvirke på godt og vondt, men de fleste kjenner nok dessverre på de negative konsekvensene – meg selv inkludert. Isolasjonen og hjemmekontor begrenser vår sosiale kontakt med andre, og kontakt og relasjoner med andre mennesker er så altfor viktig for vår psykiske helse.
– Hvorfor blir vi så påvirket av å føle oss alene?
– Som flokkdyr har vi overlevd ved å holde oss sammen. For 50 000 år siden, i steinalderen, kunne vi dø av å miste flokken. Dette forstod hjernen vår raskt, og den begynte å sende SOS-signaler med en gang den oppfattet at vi hadde gått for langt bort fra flokken, eller hadde mistet flokken. Følelsen av frykt skulle under steinalderen beskytte oss fra farlige ting, som sabeltigre. Til tross for at omstendighetene i dag er helt annerledes, og det å være alene ikke er like synonymt med å dø, så har ikke hjernen klart å tilpasse seg dette.
– Men hvorfor blir følelsen av å være alene så sterk under pandemien?
– Det å bli sett og hørt har blitt et menneskelig behov. Mange får ikke dette behovet dekket under pandemien, og flertallet av disse kjenner på ensomhet. Ensomhet er en sterk og ubehagelig følelse. Det samme gjelder angst, som mange opplever i dagens situasjon hvor det herjer et usynlig virus. I tillegg opplever mange stor usikkerhet for hvordan fremtiden vil være. Angst er en forsterket følelse av frykt, og kan i visse mengder og situasjoner være bra for oss. Men mye av det kjennes alt annet enn behagelig, og kan få konsekvenser for den fysiske helsen vår.
Medisinpodden - en podkast for pasienter og pårørende
Hilde Frøyland jobber som klinisk farmasøyt på Diakonhjemmet Sykehusapotek. I 2018 laget de den første podkast-episoden av Medisinpodden, som er en podkast for pasienter og pårørende. Den tar for seg ulike temaer innen legemiddelbehandling, som for eksempel vaksiner og vaksinering, vanedannende legemidler med mer.

– Kan du forklare litt om hva angst er?
– I september 2020 laget vi en episode i Medisinpodden som handler om angst og angstbehandling. Siden jeg jobber som klinisk farmasøyt i psykiatrien, vet jeg at veldig mange mennesker sliter med ulike psykiske lidelser, som for eksempel angst. Vi vet også at mange ikke klarer å snakke åpent om angstplagene sine og lider i stillhet. Noe av det som gjør angst så spesielt, er at det i prinsippet ikke er farlig, men selv om det ikke er farlig i seg selv, er det likevel flere som sliter med å håndtere den, og for enkelte fører det for eksempel til sosial isolasjon. Typisk vil folk med sosial angst, som er en av de vanligste formene for angst, gjerne søke mot mer sosial isolasjon.
Hilde forteller at det å skjule eller bære på hemmeligheter inne i oss som vi ikke deler med andre mennesker, gjør oss ensomme.
– I ensomheten er vi enda mer overlatt til oss selv, og angsten får enda større grobunn og mer næring. Det er ikke alltid man kan sette likhetstegn mellom ensomhet og alenehet, eller det å være alene. Mange som er alene, er ikke nødvendigvis ensomme, og omvendt. Men mange av oss er utrygge på hva andre mennesker tenker om oss, eller vi er redde for å miste kontroll og oversikt. Det er i dette landskapet angsten befinner seg.
Mange som ikke har slitt med angst tidligere har fått det under koronaen
– I disse koronatider er angst en spesielt interessant lidelse. I podkasten vår om angst og angstbehandling, har vi samtale med psykolog Torkil Berge. Han forteller at mennesker som har slitt med angstproblematikk før korona, på mange måter takler koronaen bedre, altså at de har det bedre i koronatiden enn ellers. Mens de som ikke har slitt med angst tidligere, men har fått kjenne på det under koronaen, opplever det motsatt. Flere har blitt mer engstelige og kjent på angstsymptomer i koronatiden. Noe som for mange er en ny opplevelse. Det kan være flere grunner til at noen opplever mer engstelse i koronatiden. Noe av det handler om mindre sosial kontakt, mer ensomhetsfølelse og mer følelse av usikkerhet. Hva vil fremtiden bringe, hvem er der for meg hvis jeg blir syk, hva skjer med meg hvis verden raser sammen? Koronapandemien viser oss med all mulig tydelighet hvor sårbare vi mennesker i bunn og grunn er.
Hva kan man så gjøre hvis man kjenner på angst eller ensomhet?
Både Hilde Frøyland og Ingrid Bruun er enige om at det er viktig å åpne opp. Ingrid Bruun mener at det viktigste, men kanskje vanskeligste, er å snakke om det, og å svare ærlig.
– Mange svarer at det går bra eller fint når noen spør hvordan det går, når sannheten egentlig er noe helt annet. Man trenger ikke gå i dybden, men bare det å si at ting har vært bedre, er en veldig god start. Da slipper du selv å kjenne at du må skjule at det er en dårlig dag eller periode, og det er lettere for de rundt deg å være der for deg. Samtidig åpner du kanskje opp for at den andre personen selv tør å være ærlig med hvordan ting går?
– Selv er jeg opptatt av å finne balansen mellom å ta grep, men også bare akseptere det. Akseptere at jeg har en dårlig dag, og at jeg tillater meg selv å se på Netflix og gjøre ingenting den dagen. Uten at jeg får dårlig samvittighet eller sier til meg selv at jeg burde gjøre noe produktivt, og ikke bare ligge på sofaen. I tillegg har jeg to lister: en gjøreliste og en positiv-liste. På gjørelisten skriver jeg absolutt alt jeg må gjøre av ting, fra klesvask til arbeidsoppgaver. Det er en liten mestringsfølelse hver gang jeg kan stryke ut oppgaver som er gjort, i tillegg til at jeg alltid har oversikt og husker ting jeg må gjøre. Hver kveld skriver jeg også ned de gode tingene som har vært den dagen. Det kan være alt fra at jeg klarte å spise en sunn frokost, til at jeg klarte å være produktiv. Det får meg til å fokusere på de små tingene i hverdagen som er her og nå, fremfor alt det usikre i fremtiden.
Vi må vise andre hvem vi er
– Noe av det vi kan gjøre for oss selv hvis vi sliter med angst, eller for andre vi vet sliter, er å åpne opp, sier Hilde. – Vi må vise andre hvem vi er. Mange råd går ut på å finne noen å snakke med som man har tiltro til og stoler på. Jeg tenker at det er et godt råd, men gode råd er ofte generelle og lite treffsikre for den enkelte. Det er lett å si, men hvordan gjør man det helt konkret, lurer du kanskje på? Noen ganger tenker jeg at det handler om blikket. For en som plages med angst, kan blikket flakke og flytte seg raskt. Kanskje kan et første mål for oss være å finne et godt blikk å feste blikket vårt i. Et par gode øyne å se inn i. Kanskje finner vi dem når vi går tur? Eller kanskje vi kan finne en god stemme å høre på. Eller en kropp å være inntil. Uansett handler mye av helbredelsen fra angst ikke om medisiner og medisinering, men om å lete og lete helt til man finner noe å hvile i. Det viktigste er at vi er rause mot oss selv og at vi øver og øver helt til vi klarer å si noe om oss selv til andre mennesker. Jo mer vi klarer å røpe om oss selv og hvem vi er, jo færre hemmelige rom har vi inni oss. En klok psykolog sa en gang: relasjonen helbreder. Jeg tror at hvis vi klarer å tenke at relasjonen skal helbrede oss og ikke skape mer angst, er vi på god vei ut av angstens dunkle landskap.
Noen ganger kan selv små grep gjøre en forskjell
Studentdiakon ved VID, Elisabeth Nilsen Aas, får ofte henvendelser fra ansatte og studenter som trenger noen å snakke med.
– Noen ganger kan selv små ting hjelpe. Bare det å puste med magen, eller å spørre noen om man kan ha kollokviegruppe sammen, kan for noen ha stor effekt. Det å spørre kan sitte langt inne, men det kan være lettere hvis man har snakket med noen først. Det er derfor vi er her. Bare ta kontakt, og kom og snakk med oss.
Sliter du selv, eller kjenner du noen som sliter? Her er noen ressurser for deg som er student eller ansatt hos VID
VID er med i samarbeidet om sikresiden.no. Her kan du finne informasjon om hva du kan gjøre forebyggende eller når noe skjer. Direkte lenke til sikresiden.no finner du øverst på ansatt-siden og student-siden til VID.
Er du student ved VID og trenger noen å snakke med? VID har tilbud om psykologtjeneste som del av vår studentvelferd.
Vi har også studentprester og studentdiakon som er gode samtalepartnere.
VID har også publisert fire filmer med fokus på pust og stressreduksjon for studenter og ansatte. Hvis du vil prøve finner du lenkene her.
Publisert av Iselin Bråten Yucedag. Dato: 19. februar 2021.