Den statlige karantene appen Kwarantanna Domowa ble for noen uker siden lansert som hjelp for å opprettholde krav om karantene grunnet COVID-19. Opprinnelig var appen frivillig, men en uke etter lansering ble den gjort om til obligatorisk. Appen krever at alle i hjemmekarantene med jevne mellomrom sender selfies på forespørsel for å bevise at de ikke krenker kravene om isolasjon.

Fremgangsmåten høres enkel ut: du installerer applikasjonen på smarttelefonen din, gir tilgang til plasseringen av enheten og tar en selfie. Flere ganger om dagen, til forskjellige tidspunkter, mottar brukere et varsel for å bekrefte at de er i karantene. Applikasjonen er koblet til et dataregister for personer i karantene. På dette grunnlaget verifiseres det om adressen og bildet til personen i registeret sammenfaller med den enheten enheten sender fra.

Skaper mistillit, stress, uro og angst

Appen ble utviklet av Departementet for Digitale saker i Polen. Informasjonen om appens formål er ikke tydelig, og de offisielle meldingene er motstridende. På den ene siden sier departementet at den er designet for å hjelpe personer i karantene til å koble seg til nødvendige tjenester og samle informasjon om COVD-19, på den andre - om ikke oftere - understrekes det at den er designet for å avlaste politiet i å verifisere at karantenereglene ikke er brutt. Dette skaper ikke tillit.

Borgere i karantene blir tvunget til alltid å ha mobiltelefon ladet og tilgjengelig siden de har kun 20 minutter for å «utføre oppgave», pålagt via SMS, dvs ta en selfie. De varsles i rød skrift om politi dersom oppgaven ikke blir utført. Appen er også ment å avlaste politibetjenter som patruljerer personer i karantene, men på grunn av feil i utforming og mangler på kommunikasjon mellom etatene, bidro den heller til dobbel arbeidsbelastning og frustrasjon. Introduksjonen av appen er også tegn på statens mistillit mot borgere og deres evne til å handle på en ansvarsfull måte. De må disiplineres gjennom alle tilgjengelige midler.

Appen er dårlig utformet og har masse feil med for eksempel GPS. Som en av de 30 000 hjemmekarantene-brukerne advarte:
- Den har masse bugs. Ikke installer den. Gir bare nerver og bortkastet tid. Jeg sletter den.

Å velge bort appen er imidlertid ikke mulig: hvis du allerede har tatt i bruk appen, må du bruke den til slutten av 14-dagersperioden. Avinstallering av applikasjonen fra telefonen vil ikke gjøre noe, fordi tekstmeldinger med påminnelser fremdeles kommer.

Oppfordrer til mer kritisk etterforskning

- Essayet understreker at forskere og politikere over hele verden har siden starten av pandemien vært engasjert i å konstruere modeller og prognoser for utvikling av COVID19, samt forutsi effekter og bivirkninger av de innførte tiltakene. Jeg oppfordrer at den kritiske etterforskningen og prediksjoner av de teknologibaserte tiltakene bør inkluderes i disse diskusjonene. I samfunn med en gjensidig mistillit mellom staten og innbyggerne, der teknologiske feil akselererer den dysfunksjonelle karakteren av pandemiske tiltak. Men også i samfunn med høy tillitt, som Norge, bør spørsmål om den teknologiske optimismen og kvasi apolitiske apper ses med større skepsis, sier essayforfatter og førsteamanuensis Aleksandra Bartoszko.

- Litt på samme måte som i Norge, blir personer som ikke laster ned appen oppfattet som dårlige borgere, umoralske og usolidariske. Jeg er interessert i disse dimensjonene av overvåkingsapper som går utover den ensrettet kritisk fokus mot personvern. Dette er et utrolig viktig område, men jeg tenker at vi undervurderer også de mellommenneskelige konsekvenser i denne diskusjonen. Jeg jobber videre med å følge de ulike appene som introduseres verden rundt og særlig deres moralske dimensjon. Hvilke uintenderte konsekvenser fører de med seg? Hva vinner vi og hva taper vi når vi velger teknologiske framfor politiske løsninger på lokale og globale problemer? Og hvem får ansvar når vi ikke lykkes? Blir det appen sin skyld?, avslutter hun.

Les essayet Accelerating Curve of Anxiousness her