─ At vi har opplevd krise før, betyr ikke at vi er mentalt rustet for en neste, sier diakon Elisabeth Nilsen Aas. ─ Det er ikke slik at tidligere erfaringer og tilegnet kunnskap strekker til når livet butter igjen, legger hun til. Slik det gjør nå.

For nå er vi her igjen. Etter mange år med økt velferd, i et århundre vi aldri trodde vi skulle oppleve krig så nært på oss. Frykten har satt seg i kroppen til mange av oss. Vi har lagt bak oss to år med pandemi, der mange har vært ensomme, redde og gått glipp av mye.

Torsdag 24. februar gikk Russland til angrep på Ukraina, og med det er Europa i krig. Vi opplever altså det vi ikke hadde trodd vi skulle se i vårt århundre. Og for å toppe det hele: Denne uken ble også andre del av klimarapporten fra FNs klimapanel publisert. Det viser seg at vi har enda dårligere tid på å rette opp de menneskeskapte klimaendringene. Vil dette ingen ende ta?

Det er hjelp i å dele

For mange er opplevelsen av frykt reell – og langvarig. Ifølge forskeren Brené Brown er frykt en negativ, kortvarig følelse som respons på en opplevd trussel. Men hva når negative hendelser overlapper hverandre i så lang tid som vi opplever nå? Hva kan vi gjøre for å få det bedre med oss selv? Hvordan kan vi hjelpe andre som ikke har det så bra nå?

─ Når ting surrer i hodet er det lurt å ta en prat. Slik at du unngår at ting krøller seg til i toppen, sier Nilsen Aas. For det hjelper å dele sine bekymringer. Det vet hun godt, gjennom sitt virke med sjelesorg for studentene i VID.

─ De fleste av oss opplever en voldsom informasjonsstrøm knyttet til krigen i Ukraina. Men det er lov å skru av, å ta en pause. Gå en tur i solen, drikke en kopp kakao, gjør noen yogaøvelser, le med venner.