Reisebrev fra Cienfuegos, Cuba

I begynnelsen av februar dro 11 spente sykepleiestudenter fra VID Bergen og Oslo til UCM Cienfuegos i Cuba, for å tilbringe de neste 4 månedene.

Gruppebilde av studentene foran skolen på Cuba

Før vi ankom Cuba måtte vi søke visum, betale skolepenger, ta vaksiner, utføre helsesjekk. Vi måtte også skrive ut alle papirer som var nødvendige på forhånd. Vi fikk høre at det var papirmangel på Cuba, og det viste seg å være rett. Det er derfor smart å ha alle papirer klare før man reiser. Når vi ankom Cuba gikk alt veldig greit for seg, og vi fikk god hjelp av Arne fra Cubaforeningen. Han hjalp oss med å vise hvordan man vekslet penger på gaten, ga oss tips og triks om den cubanske kulturen.

En dag på Cuba

Vår hverdag i Cienfuegos starter omtrent klokken 7 med frokost. En typisk frokost inneholder cubansk kaffe, guava/mango juice, loff, omelett, og frukt som ananas, banan, papaya, guava og mango. Deretter går vi til praksis, som har vært flere ulike steder i byen. Etter praksis er det lunsjtid, noe som kan være vanskelig med tanke på matsituasjonen her. Vi har ofte spist havregrøt eller knekkebrød som vi har tatt med oss hjemmefra. Noen dager har vi også kjøpt lunsj på et hotell i sentrum hvor de selger Cubas svar på hamburger og sandwich. Dit drar vi ofte nok til at servitørene kan navnene våre.

På kveldene går eller jogger vi en tur, spiller kort eller bare slapper av ved å se på film eller lese bok. Vi har vært på salsabar i byen et par ganger med våre cubanske venner, noe som har vært veldig gøy. Vi har også vært på salsakurs, så nå kan vi danse litt mer som cubanere. Dansing er en stor del av den cubanske kulturen, de er derfor ivrige på å ha oss med.

Middagen i casa består ofte av suppe til forrett, etterfulgt av kylling eller svin med ris og bønner. Vi får ofte servert banan også, tilberedt på ulike måter. Det har vært mye snakk om norsk mat rundt middagsbordet da dette er noe vi ser veldig frem til.

Fire måneder med praksis

Vi har hatt 8 uker sykehuspraksis og 5 uker folkehelsepraksis. Under sykehuspraksisen rullerte vi mellom 8 ulike avdelinger, som inneholdt kirurgi, fødeavdeling, kardiologiskavdeling, akuttmottak og intensivavdeling. Under folkehelsepraksis var vi på fire forskjellige steder, legekontor/helsestasjon, barnehage og poliklinikk. Under sykehuspraksisen har vi fått være med på å operere, ta imot barn, lage utstyr som bandasje og tupfere og observert spennende pasientcaser. Det er mangel på medisinsk utstyr på hele Cuba. Dette har vi spesielt merket på sykehuset, men vi har møtt mange dyktige sykepleiere og leger som gjør det beste ut av det de har. De bruker for eksempel brusflasker som urinposer, og utstyr vaskes og brukes om igjen. Utdanningen til en sykepleier på Cuba er fem år, de har derfor mye kunnskap og sykepleierne har nesten like mye ansvar som en lege.

Vi har vært veldig heldige og opplevd mye på kort tid. Fire måneder i et helt nytt land har lært oss veldig mye om oss selv, og ikke minst om en helt annerledes kultur. Til tider synes vi at det har vært krevende, med tanke på matsituasjonen, hjemlengsel og språkbarriere. Men alt i alt, har vi ikke angret et sekund på at vi benyttet oss av muligheten til å reise til Cuba. Vi tar med oss så mange fine minner hjem i bagasjen.

På fødeavdelingen av Martine Skjeggestad

Jeg sto klar med sterile hansker inne på operasjonsstuen foran meg var kirurgene godt i gang med et keisersnitt. Kirurgene jobbet raskt og før jeg visste ordet av det holdt jeg det letteste og mest dyrebare jeg noen gang hadde holdt. Barnet var varmt, lite og kan ikke sammenlignes med noe jeg har hatt i armene mine tidligere. Livredd for å snuble tok jeg den med meg ut på siderommet. Her fikk jeg være med å veie, vaske, måle og kle det lille mennesket. Jeg følte meg heldig som fikk ta del i en slik stor hendelse i noen andres liv og vil for alltid ta med meg følelsen av å bære et nytt liv i hendene mine.

På hjemmebesøk av Ida Myrseth Rokkones

Før vi visste ordet av det stod vi inne på soverommet til pasienten, i pasientens hus. Der stod vi 3 studenter, konen til pasienten, pasientens svigermor og datter. Sykepleier satt på en krakk og skrapte på pasientens diabetiske fotsår. Pasienten vrei seg i smerte, mens fluene suste i rommet. Vi ble servert kaffe på cubansk vis, samtidig som vi observerte sårstellet. Jeg kikket rundt i rommet og fikk øyekontakt med medstudentene mine, vi alle synes dette var en litt spesiell opplevelse. Huset var bygd av tre, og var veldig slitent. Spindelvev i alle hjørner, bare gardiner til å skille rommene og lukten av tobakk. Der stod vi og drakk kaffe.

Utforsking på fritiden

I helgene prøver vi å oppleve så mye som mulig av det Cuba har å tilby. Vi har vært i flere ulike byer, som Trinidad, Varadero, Vinales, Cayo Santa Maria, Cayo Coco, Matanzas og Havana. De er alle veldig ulike byer, og har sin egen sjarm. Trinidad er en av byene vi har vært mest i, da det kun er en times kjøretur fra Cienfuegos. Der finnes det mer restauranter og turisme enn i Cienfuegos.

Den cubanske kulturen har lært oss å ikke stresse så mye, og ta livet litt med ro. Cubanere er veldig hyggelige og imøtekommende, og vi blir ofte spurt på gaten hvor vi kommer fra. Det er mange som sitter ute på trappen sin og følger med på det som skjer i gaten. Det gjør at alle kjenner hverandre i gatene, og de har en veldig sosial kultur. På Cuba snakker de spansk, men de lærer litt engelsk på skolen. Mange lærer seg det på egenhånd eller ved å jobbe med turisme. Det er hovedsakelig spansk som blir snakket mest, derfor har vår læringskurve vært bratt.

Dato: 22. august 2023.