- Twitter er for meg et viktig kollegialt forum hvor jeg kan få og gi råd. Det er der jeg får vite om konferanser og nye publikasjoner, får inspirasjon til undervisningen og kan spørre om tips fra andre innen mitt fagfelt, sier Carola Lingaas. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap på Fakultet for sosialfag ved VID, og havnet nylig på 11. plass på den såkalte TwiLi-indeksen (Twitter-LinkedIn index).

Indeksen er laget av Mike Young Academy, og baserer seg på antall følgere på Twitter og LinkedIn. Øverst på listen for 2022 står forskningsdirektør ved CICERO, Glen Peters, etterfulgt av førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl.

Lingaas er overrasket over sin 11. plass.

- Jeg aner ikke hvordan jeg havnet på den lista.Det er mange som er mer aktive på Twitter enn meg, mener hun.

Bygger internasjonalt nettverk

Lingaas har likevel noen tanker om hvorfor navnet hennes har endt opp på lista.

- Min forskning er veldig internasjonal. Jeg skriver kun på engelsk, og kun om folkerett eller menneskerettigheter opp mot nasjonal rett. Det er det mange andre der ute som også gjør, sier hun. Forskningsmiljøet på hennes felt i Norge derimot, er lite.

Lingaas har brukt Twitter aktivt til å bygge nettverk.

- Jeg kan for eksempel skrive at “nå har jeg hørt på dette spennende innlegget”, og tagge personen, som igjen vil begynne å følge meg. Jo mer man bruker Twitter, jo mer synlig blir man, sier hun.

Akkurat hva hun får ut av synligheten, er vanskelig å måle.

- Jeg blir ofte invitert til å holde presentasjoner på internasjonale akademiske konferanser. Men det er vanskelig å si om folk først leser publikasjonene mine, og så kontakter meg på sosiale medier, eller om de fant meg på sosiale medier først, sier hun.

Hun har likevel konkrete eksempler på oppdrag hun vet hun har fått på grunn av Twitter.

Blir synlig gjennom blogginnlegg

Lingaas har også fått mye ut av å skrive blogginnlegg til de store internasjonale bloggene på hennes felt, som Opinio Juris og EJIL: Talk!.

- Nesten ingen gidder å lese hele publikasjoner, men på blogginnleggene får jeg umiddelbart mye respons. De gir meg dessuten mulighet til å kommentere dagsaktuelle ting, forteller hun.

Innleggene hennes blir også delt på bloggenes twitterkontoer, noe som igjen bidrar til synlighet.

- Det var for eksempel en veldig kjent italiensk professor som kommenterte et av innleggene mine, noe som igjen ga meg oppmerksomhet og nye følgere, forteller hun.

Stikker du hodet fram, får du kritikk

Lingaas legger ikke skjul på at det å være synlig også har en bakside.

- Stikker du hodet fram, må du også forvente å få kritikk. Det vil alltid være noen som vil være uenig med det du har kommet fram til i forskningen. Jeg har valgt å ikke svare, og går heller aldri inn i kontroversielle diskusjoner, sier hun.

Hun er også nøye på å skille mellom jobb og privatliv.

- Twitter og LinkedIn bruker jeg kun til jobb. Og så har jeg en lukket Instagram-konto som jeg kun bruker privat. Facebook bruker jeg også stort sett kun privat. Å legge ut noe på Facebook kan nok gi meg mange likes, men jeg når ikke målgruppen min, sier hun.

Hun er vanligvis en snartur innom Twitter flere ganger daglig. På LinkedIn er hun mindre aktiv.

- Jeg er kanskje innom en dag i uka. Jeg opplever LinkedIn mer som et jobbmarked, men noen bruker det også til å promotere konferanser og publikasjoner. På Twitter kan man bare bruke et fåtall ord, så noen ganger legger jeg ut en kort tekst på Twitter, og så en mer utfyllende tekst på LinkedIn.

Lokket til Norge av kirurg i Sør-Sudan

Lingaas har hatt en litt utypisk reise inn i en akademisk karriere i Norge.

- Jeg er fra Sveits, og studerte juss der. Etterpå søkte jeg meg mot stillinger i internasjonale humanitære organisasjoner. Jeg fikk jobb i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), og ble sendt til Sør-Sudan under den andre borgerkrigen. På feltsykehuset der møtte jeg en norsk kirurg, forteller hun.

Kirurgen flyttet tilbake til Norge etter endt oppdrag, og Lingaas flyttet etter noen måneder senere. I Norge fikk hun jobb i Oslo Røde Kors, samtidig som hun tok en mastergrad i folkerett, etterfulgt av en doktorgrad i internasjonal strafferett ved Universitetet i Oslo.

I 2018 ble hun ansatt ved VID.

Ingen bragd å være synlig

På tross av at Lingaas nå er listet som VIDs mest synlige forsker i sosiale medier, er hun mer opptatt av vitenskapelig publisering.

- Det er ingen bragd å være synlig i sosiale medier. Personlig ville jeg mye heller fått en pris for god forskning, påpeker hun.

Selv om hun kun bruker Twitter profesjonelt, er det ikke dermed sagt at alt hun publiserer omhandler det faglige. Samme dag som dette intervjuet, publiserte hun denne posten: