Prorektor Bård Mæland ledet disputasen og Åse Holmberg forsvarte sin avhandling for opponentene Kirsten Kaya Roessler og Terje Tilden. Holmberg har intervjuet 15 terapeuter og 12 klienter, og ut fra dette materialet laget en teori om eksistensiell språkforståelse. Holmberg har kommet fram til sju punkter om hva som er viktig for at terapeuter skal få en bedre eksistensielle språkforståelse.

– Dette er et tema som er underkommunisert både i familieterapi og i psykososialt arbeid. Funnene viser at dette er viktig og at klienter ønsker mer åpenhet om temaet fra terapeutenes side, hvis klientene selv ønsker å snakke om temaet, sier Holmberg.

Ønsker større åpenhet

Målet er at studien kan bidra til at det blir en større åpenhet rundt åndelige og eksistensielle perspektiver i familieterapeutisk utdanning og kultur, samt kan være et redskap i både utdanning, veiledning og videre forskning. Håpet er at familieterapeuter i større grad kan inkludere åndelige og eksistensielle perspektiver i terapi.

Problemstillingen har vært følgende: Hva betyr åndelighet for familieterapeutisk praksis?

Studien har følgende forskningsspørsmål:

1. Hva er familieterapeuters og klienters forståelse av åndelighet?
2. Hva er familieterapeuters personlige og profesjonelle erfaringer av åndelighet, og hvordan tror de det påvirker dem som terapeuter?
3. Hvordan inkluderer familieterapeuter åndelighet i praksis?
4. Hva er klienters erfaringer og oppfatninger av åndelighet i familieterapi?

Sju ulike perspektiver

For å kunne utvikle åndelig og eksistensiell språkforståelse/kompetanse som familieterapeut, viser denne teorien til syv ulike perspektiver. Dette er:

1. Anerkjennelse av klienters åndelige, religiøse og eksistensielle erfaring, praksis og kultur
2. Arbeide systemisk i dialog
3. Bruke klienters ressurser og språk
4. Arbeide med språklig usikkerhet
5. Øke personlig bevissthet og kompetanse
6. Arbeide med personlige hindringer
7. Bryte stillheten i det offentlige rom