Hauge er i dag seksjonssjef ved Barne- og familieetaten i Oslo kommune. Hun har lang erfaring fra forskning, fortrinnsvis innenfor utviklingspsykologi, vold i nære relasjoner, helse- og sosialfag, og har en ph.d.-grad fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2009.
Etter arbeidet med ph.d-graden ved UiO hadde hun et vikariat ved sosionom-utdanningen ved OsloMet der hun underviste i generell psykologi og utviklingspsykologi, før hun begynte som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der hun også var seksjonssjef i seksjon for vold og traumer barn og unge.
Videre har Hauge vært ansatt som førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO. Der har hun undervist i kvalitative metoder og kulturpsykologi ved bachelor, profesjonsutdanningen, master og ph.d.-kurs.
Hauge ser fram til å komme igang med den nye stillingen.
– Når jeg tar fatt på stillingen som dekan tar jeg med meg verdifulle erfaringer for forsknings- og undervisningssektoren, og kommunal forvaltning innenfor barnevernfeltet. Sosialfagene er i endring, og nasjonalt legges det til rette for nye masterutdanninger som skal gjøre studentene enda bedre rustet til å møte morgendagens sosiale utfordringer. Dette er muligheter fakultetet har grepet fatt i, og jeg ser frem til å fortsette dette arbeidet. Sist, men ikke minst, ser jeg frem til kontakten med studentene. Det har vært et spesielt år for oss alle, men for mange studenter har det siste året vært ekstra vanskelig. Som så mange andre håper jeg vi snart kan møtes fysisk og komme tilbake til hverdagen slik den var før pandemien.
– Vi ser frem til å få deg som ny dekan ved VID. Under pandemien har det være vanskelig å møtes, og det blir derfor ekstra viktig å få et innblikk ikke bare i din profesjonelle bakgrunn, men også hvem du er som person, og hva du bringer med deg til VID. Hva er det mest inspirerende du har gjort i livet ditt til nå?
– Noe av det mest inspirerende jeg har gjort, var å gå i gang med studier som munnet ut i en ph.d-grad i psykologi. Gjennom studiene har jeg truffet inspirerende, morsomme og fagsterke undervisere, forskere og studenter, og studiefellesskapet ga meg venner for livet. Jeg føler meg veldig privilegert over å ha fått tilbrakt så mange år av mitt profesjonelle liv i forsknings- og undervisningssektoren, og nå sist i en fagetat i kommunal sektor. Privat er det døtrene mine, de inspirerer meg og lærer meg noe nytt hver dag.
– VID har ikke så mange heiser, men hvem ville du stått fast med i en heis, og hvorfor?
– Gjennom ansettelsen har jeg fått anledning til å hilse på rektor Bård og ansatte fra ledergruppen og Fakultet for sosialfag. Så om heisen stoppet, håper jeg det hadde vært sammen med noen av studentene. For mange av oss har det siste året gitt en annerledes hverdag enn vi er vant til, og de som nok har merket dette mest, er studentene. Mange har hatt store forventninger til studietiden, og året som er gått kommer ikke igjen. Hadde vi hatt tid i heisen, ville jeg spurt dem hvordan året har vært for hver og en av dem. Jeg tror det er stor forståelse for at pandemien har medført stor omstilling for de ansatte, men det kommer en tid der vi må sette oss ned og se på hva vi kan lære. Digital undervisning gir mulighet for flere å studere, og har gjort det mulig å opprettholde et faglig tilbud under pandemien, men hvilke erfaringer tar vi med oss for å gjøre denne undervisningsformen enda bedre for studentene? Stopper ikke heisen, får vi finne andre steder for å ta den samtalen.
– Hvis du måtte velge en bok eller film, hvilken ville du valgt, og hvorfor?
– Da ville jeg valgt Max, Mischa & tetoffensiven av Johan Harstad. Boken tar oss med inn i oppveksten til Max, og skildrer personene rundt ham og hvordan hendelser griper inn i hverandre og gir retninger til livet en på forhånd ikke hadde sett for seg. Forholdet mellom foreldre og barn, det å vokse opp og på et tidspunkt snu seg og se foreldrene ikke bare som foreldre, men som mennesker som gjør feil og som ikke alltid får til det de drømmer om. Uten å være sentimental, tar Harstad leseren med inn i disse livene på en måte som berørte meg sterkt.
– Er det noe mer du ønsker å dele?
– Jeg ser frem til å bidra til å realisere VIDs ambisjoner om å fortsette styrkingen av undervisningen og forskningen ved fakultetet, og å tilby gode og stimulerende miljø for studenter og ansatte. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene, og til å bli bedre kjent med både studenter og ansatte ved VID.