VID vitenskapelige høgskole har utarbeidet noen råd for hvordan du kan lage eksamensoppgaver som (per nå) ikke lar seg løse av kunstig intelligens alene. Rådene kan også gjelde for skriftlige arbeidskrav. Hver og en må vurdere hva som er mulig og meningsfylt for det aktuelle emnet/fagområdet og i henhold til eksamensformen som er fastsatt i emnebeskrivelsen.

1. Gi oppgaver som ligger godt opp til pensum og krever svært god kjennskap til pensum.
   Siden samtalerobotene sannsynligvis ikke kjenner all litteratur på pensum, vil oppgaver som krever inngåendende kjennskap til pensum (med korrekt vitenskapelig henvisningspraksis), gjøre det vanskelig å bruke kunstig intelligens i svaret. Dette gjelder spesielt nyere skandinavisk litteratur. Studentene kan bes om å bruke pensum til å belyse en problemstilling, gjerne et dagsaktuelt tema.
2. Gi oppgaver knyttet til «forventet kunnskap».
   Dette er kunnskap som ikke er nevnt eksplisitt i et eksamensspørsmål, men som sensorene må kunne forvente at studentene innehar. I praksis betyr dette at studentene selv må vurdere at noe som ikke er nevnt i spørsmålet, likevel hører med i besvarelsen. Dette klarer ikke ChatGPT å få med i sitt svar. Det kan formuleres spørsmål som har forventninger til et bestemt innhold uten å uttrykke dette. Å referere spesifikt til emnebeskrivelsen eller studieplanen i eksamensspørsmålet kan også være et godt motmiddel.
3. Lag oppgaver som krever at studentene må vise evne til kritisk tenkning og refleksjon.
   ChatGPT og andre samtaleroboter er gode på grammatikk og rettskriving, men mindre gode på «dybdeskriving». Et råd kan derfor være å gi oppgaver som i mindre grad handler om generelle drøftinger av sentrale begreper og generell kunnskap, men heller prioriterer kritisk tenkning og resonnering.
4. Be studentene ta utgangspunkt i egne erfaringer og vurderinger.
   Ved å be studentene ta utgangspunkt i spesifikk kontekst, tid/rom og lokale forhold, kan de i større grad få vist fram kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
5. Bruk en case.
   La en ukjent case være basis/objekt for svaret. Be studenten om å gi eksempler fra egen praksis, og knyttet opp mot teori/pensum.
6. Krev gjerne komplekse og nyanserte svar, for eksempel ved å benytte spesifikt teknisk fagspråk og terminologi.
7. Krev metarefleksjon rundt egen prosess og svar.
   Be studentene om å reflektere over prosessen og resultatet av eget arbeid i besvarelsen. Refleksjonene kan være knyttet til data-/kildeinnsamling, oppbygging av svaret/teksten, kritiske vurderinger om innhold, begrunnelser for å velge bort innhold, hva studenten erfarte underveis, hvilken litteratur studenten har brukt osv. Metarefleksjonen kan leveres skriftlig.
8. Test gjerne eksamensoppgavene på en samtalerobot for å bli kjent med hvordan den håndterer oppgaven.
   Del gjerne opp i ulike deler som testes hver for seg, og se på hvordan den kan innpasse delene.

Tillegg for arbeidskrav

1. Gi varierte oppgaver.
   Oppgaver som består av ulike formater innenfor informasjon, kildegrunnlag og analyseobjekter. Samtalerobotene er inntil videre best til å jobbe med tekst, derfor kan allsidige oppgaver med for eksempel lyd- og videofiler (hvis det er forenlig med emnebeskrivelsen), være vanskelige å ved bruk av samtaleroboter.
2. Ta i bruk varierte svarformer.
   Siden samtalerobotene er best på å generere tekst, kan studentene bes om å levere oppgaver i andre formater enn bare tekst, som for eksempel lyd og video/digital fortelling hvis dette er mulig og meningsfullt. Dette er aktuelt for arbeidskrav hvor studenten ikke skal være anonym.

Informasjon til sensorer om kunstig intelligens

Besvarelser hvor innhold er generert av skriverobot / kunstig intelligens, og presentert som studentens egen kan anses som fusk eller forsøk på fusk. Ved mistanke om ulovlig/ureglementert bruk av skriverobot eller kunstig intelligens i en besvarelse skal sensor følge samme framgangsmåte som ved mistanke om plagiat/fusk. Det kan ikke garanteres at plagiatkontrollsystemet avdekker om en tekst er generert av kunstig intelligens.

Sensorer skal ikke legge en students eksamensbesvarelse inn i eksterne plagiatsystemer/KI-detektorer for å avdekke mulig fusk, da informasjon kan komme på avveie i slike eksterne systemer som ikke er kvalitetssikret eller VID har inngått avtale med.

Dette er kjennetegn som kan tyde på bruk av skriverobot og KI-generert tekst:

• Henvisning til kilder som ikke eksisterer
• Unaturlig språk, uvanlige ordvalg, grammatiske feil og unaturlig setningsoppbygging kan være tegn på KI-generert tekst. Skriveroboter har ikke den samme språklige intuisjonen som mennesker og mangler ofte variasjon og kreativitet i språkbruken.
• Se etter repetitivt språk. Skriveroboter genererer ofte tekst som gjentar seg selv og mangler variasjon.
• Nyanser og detaljer: Skriveroboter kan produsere tekst som generaliserer informasjon og ikke tar hensyn til nyanser i språket. De kan også være dårlige på å gi detaljerte svar på et spørsmål. Skriveroboter har heller ikke personlige meninger om noe.
• Se etter manglende kontekstualisering. KI-generert tekst kan mangle sammenheng eller kontekst. Teksten kan derfor virke vag og uklar.

Denne veilederen vil oppdateres kontinuerlig. Gi oss tilbakemelding i dette nettskjemaet.

Bildet i toppen av siden av studenten foran PC er generert av verktøyet DALL·E. Bestillingen som ble sendt var: An oil painting, inspired by the romantic, of a student cheating on his exam using a computer.