Etisk refleksjonsveiledning på VID vitenskapelige høgskole

Etisk refleksjonsveiledning er i stor grad et ferdighetsfag. En stor del av undervisningen vil derfor foregå i veiledningsgrupper, der studentene får innledende trening og feedback i rollen som veileder i etiske refleksjonsprosesser. Det overordnede formålet med utdanningen i etisk refleksjonsveiledning er å gi kompetanse i etisk veiledning og å stimulere til etisk refleksjon og etisk praksis i organisasjoner.

Etisk refleksjonsveiledning vil kunne ha stor betydning for lederes virksomhet, og medfører også et fokus på begreper og teorier innenfor emnet organisasjonskultur.

Å drive og lede arbeid med etisk refleksjon på arbeidsplassen blir stadig viktigere, både av hensyn til virksomhetens kvalitet og forpliktelsen overfor brukere og publikum. Stikkord som brukerorientering og brukermedvirkning, samt tverrfaglighet og kvalitetsorientering vil komme til å stille nye krav til innsikt og forståelse hos personalet ved virksomheter innenfor offentlig velferd.

Etisk refleksjonsveiledning er i stor grad et ferdighetsfag. En stor del av undervisningen vil derfor foregå i veiledningsgrupper, der studentene får innledende trening og feedback i rollen som veileder i etiske refleksjonsprosesser. Det overordnede formålet med utdanningen i etisk refleksjonsveiledning er å gi kompetanse i etisk veiledning og å stimulere til etisk refleksjon og etisk praksis i organisasjoner.

Etisk refleksjonsveiledning vil kunne ha stor betydning for lederes virksomhet, og medfører også et fokus på begreper og teorier innenfor emnet organisasjonskultur.

Hovedtemaer

• Etisk refleksjonsveiledning
• Kjennskap til sentrale etiske teorier
• Oversikt over aktuelle etiske temaområder og problemstillinger
• Innsikt i forholdet mellom etikk og jus, moral og moralisme, absolutt og relativ kunnskap
• Forholdet mellom etisk teori og moralsk praksis
• Forholdet mellom åpne og skjulte verdier
• Selvinnsikt i personlige egenskaper og veilederrollens krav
• Oversikt over ulike veiledningsteorier og metoder
• Forståelse av gruppeprosesser
• Hvordan skape alternative forståelser og nyoppdagelser av mening suksesskriterier og fallgruver i arbeidet med verdiutvikling i organisasjoner
• Kulturens rolle for organisatorisk etikkarbeid

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap om veiledningsprosessen, veilederrollen og ulike perspektiver i faglig veiledning
• har kunnskap om metoder i etisk refleksjonsveiledning som gjør det mulig å anvende de på nye områder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan lede etiske veiledningsprosesser overfor individer og grupper og analysere disse kritisk
• kan anvende relevant kunnskap og resultater fra forsknings – og utviklingsarbeider på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor etisk veiledning og treffe begrunnede valg.
• kan analysere faglige og etiske spørsmål i utøvelsen av veiledning og justere utøvelsen på bakgrunn av dette

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammenhengen mellom verdier, etiske prinsipper og egen praksis.
• kan bidra til nytenkning i fag- og yrkesetiske problemstillinger i etisk refleksjonsveiledning
• kan formidle teorier i etikkveiledning og etikkarbeid skriftlig
• kan kommunisere faglige problemstillinger, synspunkter og erfaringer med andre etikkveiledere og bidra til utvikling av god praksis

Arbeids-og undervisningsreformer

Undervisningen benytter varierte pedagogiske virkemidler og studentaktive læringsformer. Forelesninger, plenumsdiskusjoner og gruppearbeid anvendes ut ifra målsettingene og forutsetningene for de enkelte tema. Gjennomgående trekkes studentenes problemstillinger, materiale og erfaringer inn. Studentene vil samles i lærerledede grupper for å øve på anvendelse av metoder. Studiet omfatter 30 timer. Undervisningen foregår i uke 3 og uke 17 i 2020.

Obligatoriske aktiviteter

• Både teoriundervisning og gruppeveiledningen forutsetter minimum 80 % nærvær for rett til å fremstille seg til eksamen. Eventuelle dispensasjoner vurderes av fagansvarlig lærer. For å kunne gå opp til eksamen, må studenten kunne dokumentere minimumsnærvær.
• Obligatorisk arbeidskrav: 1000 ord, skrives i forkant av undervisningsuka

Vurderingsordning

Skriftlig hjemmeeksamen (ca 3000 ord)