Hovedtemaer

• Utvikling og implementering av personsentret omsorg som helsefremmende tjeneste
• Faglig ledelse i utvikling av personsentrert omsorg
• Ulike tilnærmingsmetoder og verktøy for miljøbehandling i hjem og institusjon
• Samtykke, brukermedvirkning og tillitsskapende tiltak i personsentret omsorg
• Personsentrert omsorg og ivaretakelse av pårørende

Læringsutbytte

Etter endt emne skal studenten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdig­heter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har avansert kunnskap om utvikling av personsentrert omsorg
• har inngående innsikt i faktorer som bidrar til og opprettholder en kultur for personsentrert omsorg
• har avansert kunnskap om tilnærmingsmetoder og verktøy i miljøbehandling
• har inngående kunnskap om brukeres og pårørendes behov, ønsker og preferanser
• har inngående innsikt i juridiske og etiske rammebetingelser

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende prinsipper for personsentret omsorg til brukere, pårørende og ansatte
• kan ivareta pårørende gjennom samtaler
• kan anvende tilnærmingsmetoder og verktøy i miljøbehandling og bidra til å skape meningsfulle dager for brukere og pårørende

• kan analysere situasjoner med utfordrende adferd og anvende verktøy for håndtering av slike situasjoner
• kan motivere og veilede annet helsepersonell i anvendelse av personsentrert omsorg og miljøbehandling
• kan anvende etiske prinsipper i vurdering av utfordrende situasjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta initiativ til utviklingsprosjekter relatert til personsentret omsorg og miljøbehandling i klinisk praksis
• kan delta i faglige og politiske diskusjoner om aktuelle etiske problemstillinger

Arbeids- og undervisningsformer

• Ressursforelesninger
• Seminar med studenfremlegg
• Enkel simulering
• Grupparbeid
• Veiledning
• Obligatoriske aktiviteter
• Selvstudium
• Medstudentrespons

Obligatoriske aktiviteter

• Gruppeoppgave knyttet til problemstilling fra egen praksis. Skriftlig innlevering og muntlig fremlegg.
• Individuell oppgave med fokus på en gitt problemstilling i emnets hovedtematikk. Problemstillingen danner utgangspunkt for eksamen.

Alle obligatoriske aktiviteter må være gjennomført for å kunne fremstille seg til eksamen.

Vurderingsordning

Vurderingsform	Varighet	Vurderingsuttrykk
Skriftlig hjemmeeksamen	3 dager	A-F

Utfyllende informasjon om vurdering/eksamen

Eksamen er en skriftlig individuell hjemmeoppgave hvor studenten tar utgangspunkt i problemstillingen de har arbeidet med i tidligere obligatorisk arbeidskrav. Problemstillingen drøftes i lys av relevante teoretiske perspektiv og forskning og annen relevant faglitteratur.

Omfang: 4000 ord (+/- 10%).

Pensum

Totalt 1148 sider

Abbott, R., Orr, N., McGill, P., Whear, R., Bethel, A., Garside, R., . . . and Thompson-Coon, J. (2019). How do "robopets" impact the health and well-being of residents in care homes? A systematic review of qualitative and quantitative evidence. Int J Older People Nurs, e12239. doi:10.1111/opn.12239 (23 s.) 

Amvik, T.N. og Vråle, G.B. (2019). Sykepleiefaglig veiledning kan gi bedre helse og økt trivsel Sykepleien 107 (75095) (e-75095) DOI: https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.75095n (6 s.)  

Befring, A.K., Kjelland, M. og Syse, A. (2016). Sentrale helserettslige emner. Gyldendal Norsk Forlag.  

Kap.  7 Tvang og frivillighet (28 s.) 

Bjørkløf, G.H., Helvik, A.-S.D., Ibsen, T.L., Telenius, E.W., Grov, E.K. and Eriksen, S. (2019) Balancing the struggle to live with dementia: A systematic meta-synthesis of coping. 2019. BMC Geriatrics 19:295. https://doi.org/10.1186/s12877-019-1306-9

Brooker, D. (2013). Personsentrert omsorg. Veien til bedre helsetjenester. (Del 2 VIPS-rammeverket s. 88–124) Forlaget Aldring og helse (42 s.) 

Ciasca, E.C., Ferreira, R.C., Santana, C.L.A., Forlenza, O.V., Dos Santos, G.D., Brum, P.S. and Nunes, P.V. (2018). Art therapy as an adjuvant treatment for depression in elderly women: a randomized controlled trial. Braz J Psychiatry. Jul-Sep;40(3):256-263. doi: 10.1590/1516-4446-2017-2250. Epub 2018 Feb 1. (8 s.) 

Cohen-Mansfield, J., Dakheel-Ali, M., and Marx, M. S. (2009). Engagement in persons with dementia: the concept and its measurement. The American journal of geriatric psychiatry: official journal of the American Association for Geriatric Psychiatry, 17(4), 299-307. doi:10.1097/JGP.0b013e31818f3a52 (9 s.) 

Cohen-Mansfield, J., Hai, T. and Comishen, M. (2017). Group engagement in persons with dementia: The concept and its measurement. Psychiatri Research, 251(5), 237-243. 

https://doi.org/10.1016/j.psychres.2017.02.013 (7 s.) 

Cohen-Mansfield, J., Dakheel-Ali, M., Marx, M., Thein, K. and Regier, N. (2015). Which unmet needs contribute to behavior problems in persons with advanced dementia? Psychiatri Research, 228(7), 59-64. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2015.03.043 (6 s.) 

Cunningham, C., O' Sullivan, R., Caserotti, P. and Tully, M.A. (2020). Consequences of physical inactivity in older adults: A systematic review of reviews and meta-analyses. Scand J Med Sci Sports.  doi: 10.1111/sms.13616.  (12 s.) 

Curtis, E. and O'Connell, R. (2011). Essential leadership skills for motivating and developing staff. Nurs Manag (Harrow). Sep;18(5):32-5. PubMed PMID: 21977896. (4 s.) 

Edvardsson, D., Petersson, L., Sjogren, K., Lindkvist, M., & Sandman, P.-O. (2014). Everyday activities for people with dementia in residential aged care: associations with person-centredness and quality of life. Int J Older People Nurs, 9(4), 269-276. doi:10.1111/opn.12030 (7 s.) 

Einang Alnes, R., Kirkevold, M. and Skovdahl, K. (2011). Insights gained through Marte Meo counselling: experiences of nurses in dementia specific care units. Int J Older People Nurs. 2011 Jun;6(2):123-32. doi: 10.1111/j.1748-3743.2010.00229.x. (9s.) 

Ekra, E.M.R. and Dale, B. (2020). Systematic Use of Song and Music in Dementia Care: Health Care Providers’ Experiences. J Multidiscip Healthc. 13:143-151  https://doi.org/10.2147/JMDH.S231440 (8 s.) 

Engedal K. og Haugen P.K (2018). Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget Aldring og helse. (Totalt 39 s.)

Kap. 19 Pårørendes situasjon (15 s.)

Kap. 21 Rettigheter og praktisk bistand (9 s.) 

Kap. 22 Rettssikkerhet for personer med demens (15 s.) 

Engedal, K. og Tveito, M. (red.) (2019) Alderspsykiatri. Forlaget Aldring og helse. (Totalt 43 s.)

Kap. 11 Miljøterapi (10 s.) 

Kap. 21 Psykisk helse hos eldre fra andre kulturer (19 s.) 

Kap. 25 De nærmeste pårørende (14 s.)  

Eriksen, S., Helvik, A.-S., Juvet, L.K.., Skovdahl, K., Førsund, L.-H., Grov, E.K. (2016). The experience of relations in persons with dementia: A systematic meta-synthesis. Journal of Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 42:342–368 (25 s.) 

Farina N, Williams A, Clarke K, Hughes LJ, Thomas S, Lowry RG, Banerjee S. (2020) Barriers, motivators and facilitators of physical activity in people with dementia and their family carers in England: dyadic interviews. Aging Ment Health. Feb 18:1-10. doi: 10.1080/13607863.2020.1727852. (10 s.) 

Gaviola, M.A., Inder, K.J., Dilworth, S., Holliday, E.G., Higgins, I. (2019). Impact of individualised music listening intervention on persons with dementia: A systematic review of randomised controlled trials. Australias J Ageing.  doi: 10.1111/ajag.12642.  (7 s.) 

Gjestsen, M. T., Wiig, S., & Testad, I. (2017). What are the key contextual factors when preparing for successful implementation of assistive living technology in primary elderly care? A case study from Norway. BMJ Open, 7(9), e015455. doi:10.1136/bmjopen-2016-015455 (9 s.) 

Helgesen, A. K., Larsson, M., and Athlin, E. (2014). Patient participation in special care units for persons with dementia: A losing principle? Nursing Ethics, 21(1), 108-118. doi:10.1177/0969733013486796 (11 s.) 

Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). St.meld. nr. 15 (2017-2018) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.  

Kap. 6 Mat og måltider (103-118) (15 s.) 

Helvik, A.-S. (2021). Coping and Health Promotion in Persons with Dementia. In G. Haugan & M. Eriksson (Eds.) Health Promotion in Health Care – Vital Theories and Research (s. 359-371). Springer International Publishing. (13 s.)

Hyden, L.-C. and Antelius, E. (2017). Living with dementia: relations, responses and agency (Eds.) Palgrave Macmillan. (Totalt 25 s.)

Kap. 4 Citizenship-in-and-as-practice: A framework for improving life with dementia (10 s.) 

Kap. 8 Dementia as chronic illness: maintaining involvement in everyday life (25 s.)  

Jøranson, N. (2017). Hvordan kan aktivitet med selroboten Paro fremme helse hos sykehjemsbeboere med en demenssykdom? Tidsskrift for omsorgsforskning, 3(2), 94-105. doi:10.18261/issn.2387-5984-2017-02-07 (12 s.) 

Kevern, P. and Stifoss-Hanssen, H. (2018). The challenges of dementia care and the (un) making of meaning: Analysis of an online forum on carer spirituality. Dementia: International Journal of Social Research and Practice.  (15 s.) 

Lichtwarck, B., Myhre, J., Selbaek, G., Kirkevold, Ø., Rokstad, A.M.M., Benth, J.S. and Bergh, S. (2019) TIME to reduce agitation in persons with dementia in nursing homes. A process evaluation of a complex intervention. BMC Health Serv Res. 2019; 19: 349. Published online x May 31. doi: 10.1186/s12913-019-4168-0 (16 s.) 

Louw, B. (2016) Cultural Competence and Ethical Decision Making for Health Care Professionals, Humanities and Social Sciences 4 (2-1): 41-52 (11 s.) 

McCormack, B. and McCance, T.V.. (2006). Development of a framework for person-centred nursing. J Adv Nurs, 56(5):472-9. (8 s.)

McKinney A. The value of life story work for staff, people with dementia and family members. Nurs Older People. 2017 May 31;29(5):25-29. doi: 10.7748/nop.2017.e899. (5 s.) 

Misselhorn, C., Pompe, U., and Stapleton, M. (2013). Ethical considerations regarding the use of social robots in the fourth age. GeroPsych: The Journal of Gerontopsychology and Geriatric Psychiatry, 26(2), 121-133. doi:10.1024/1662-9647/a000088 (13 s.) 

Myskja, A. og Lindbæk, M. (2000). Hvordan virker musikk på menneskekroppen? Tidsskr Nor Lægeforen 120: 1182-5 (4 s.) 

Piirainen, P., Pesonen, H.-M., Kyngäs, H. and Elo, S. (2021). Challenging situations and competence of nursing staff in nursing homes for older people with dementia. Int J Older People Nurs, 16(5): e12384. https://doi.org/10.1111/opn.12384 (17 s.) 

Rokstad, A. M., Vatne, S., Engedal, K., and Selbaek, G. (2015). The role of leadership in the implementation of person-centred care using Dementia Care Mapping: a study in three nursing homes. J Nurs Manag, 23(1), 15-26. doi:10.1111/jonm.12072 (11 s.) 

Rokstad A.M.M og Smebye K.L. (red.)( 2020). Personer med demens: Møte og samhandling. Cappelen Dam, 2. utg. (Totalt 236 s.)

Kap. 3 Personsentrert omsorg (25 s.) 

Kap. 5 Kommunikasjon (26 s.) 

Kap. 6 Marte Meo-veiledning i kommunikasjon med personer med demens (27.s) 

Kap. 7 Handlingssvikt og tilrettelegging (37 s.) 

Kap. 8 Miljøbehandling (27 s.) 

Kap. 9 Utfordrende atferd (26 s.) 

Kap. 10 Seksualitet og demens (9 s) 

Kap. 11 Selvbestemmelse og tvang (10 s.) 

Kap. 14 Personer med utviklingshemning og demens (24 s.) 

Kap. 15 Lindrende behandling til personer med demens (25 s.) 

Røsvik, J. og Mjørud, M. (2017). VIPS-manualen for ledere. Personsentrert ledelse – fra visjon til praksis. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse) (60 s.)

Sagbakken, M., Spilker, R. S., and Ingebretsen, R. (2017). Dementia and Migration: Family Care Patterns Merging With Public Care Services. Qualitative Health Research, 1049732317730818. (13 s.)  

Sandmoe, A., Wentzel- Larsen T. og Hjemdal O.K. (2017). Vold og overgrep mot eldre personer. En nasjonal forekomststudie, Rapport nr. 9 2017, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 

Kap. 3 Vold, overgrep og omsorgssvikt 

Kap. 4 Voldsutsatthet og demografi (https://www.nkvts.no/content/uploads/2017/12/NKVTS_Rapport_9-17_Vold-og-overgrep-mot-eldre-personer_nett.pdf (20 s.) 

Scerri, A., Innes, A. and Scerri, C., (2016). Using appreciative inquiry to implement person-centred care in hospital wards.  Dementia: International Journal of Social Research and Practice. First published online 06.10.18 (15 s.) 

Sellevold, G.S. (2013). Refleksjonsgruppe som verktøy i kvalitetsarbeid. I: Å Bergland og I Moser (red.): Kvalitetsarbeid i helsetjenester til eldre. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (16 s.) 

Sjogren, K., Lindkvist, M., Sandman, P. O., Zingmark, K., and Edvardsson, D. (2015). To what extent is the work environment of staff related to person-centred care? A cross-sectional study of residential aged care. Journal of Clinical Nursing, 24(9-10), 1310-1319. doi:10.1111/jocn.12734 (10 s.) 

Shang, B., Yin, H., Jia, Y., Zhao, J., Meng, X., Chen, L., and Liu, P. (2019). Nonpharmacological interventions to improve sleep in nursing home residents: A systematic review. Geriatric Nursing, 40, 405-416. doi:https://doi.org/10.1016/j.gerinurse.2019.01.001 (12 s.) 

Smit, J.A. og Hvalvik, S. (2015) Makt og tvang i stellesituasjoner. Geriatrisk sykepleie, 2-2015, 6-13 (7 s.) 

Strandenæs, M.G., Lunc, A., and Rokstad, A.M.M. (2017). Experiences of attending day care services designed for people with dementia: A qualitative study with individual interviews. Aging and Mental Health, 22 (6) 764-772 (9 s.) 

Stuckey J.C. and Gwyther L.P. (2003). Dementia, religion, and spirituality Dementia Vol 2(3): 291-297 (7 s.) 

Strøm, B. S., Ytrehus, S., and Grov, E.-K. (2016). Sensory stimulation for persons with dementia: a review of the literature. Journal of Clinical Nursing, 25(13-14), 1805-1834 (30 s.) 

Sung, H.-C., & Chang, A. M. (2005). Use of preferred music to decrease agitated behaviours in older people with dementia: a review of the literature. Journal of Clinical Nursing, 14(9), 1133-1140. doi:10.1111/j.1365-2702.2005.01218.x (8 s.) 

Sverdrup, K., Bergh, S., Selbæk, G., Benth, J.S., Røen, I.M., Husebo, B.and Tangen, G.G. (2020). Trajectories of physical performance in nursing home residents with dementia. Aging Clin Exp Res. doi: 10.1007/s40520-020-01499-y (8 s.) 

Taft, L.B., Delaney, K. Seman, D and Stansell, J. (1993). DEMENTIA CARE Creating a Therapeutic Milieu, Journal of Gerontological Nursing; Oct; 19, 10 (10 s.) 

Telenius, E.W., Engedal, K. and Bergland, A. (2015) Effect of a high-intensity exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: an assessor blinded randomized controlled trial. PLoS One. May 14;10(5):e0126102. Doi: 10.1371/journal.pone.0126102. (18 s.) 

Trahan, M. A., Kuo, J., Carlson, M. C., and Gitlin, L. N. (2014). A Systematic Review of Strategies to Foster Activity Engagement in Persons With Dementia. Health Education & Behavior, 41(1 suppl), 70S-83S. doi:10.1177/1090198114531782 (14 s.) 

Tretteteig, S., Thorsen, K. og Rokstad, A.M.M. (2019). Pårørendes erfaringer av kvalitet i helse- og omsorgstjenester til personer med demens og pårørende. En longitudinell narrativ studie. Tidsskriftet aldring og helse (23)4, s. 56-64 (9 s.) 

Tretteteig, S. (red) (2020). Psykiske sykdommer i eldre år. Lærebok for helse- og omsorgspersonell. Forlaget Aldring og helse. (Totalt 74 s.)

Kap. 11 Organisering, oppfølging og samarbeid s. 169-191 (22 s.) 

Kap. 12 Miljøet og aktiviteter som behandling s. 192-212 (20 s.) 

Kap. 15 Pårørende til eldre med psykiske sykdommer s. 263-280 (17 s.) 

Kap. 16 Veiledning og oppfølging av personalet s. 282-297 (15 s.) 

Wilson, K. og Krohne, K. (2019). Taushetsplikten er ikke absolutt (kronikk) Fysioterapeuten 8: (22-24) (3 s.) 

 Øye C. (2015). Frivillighet og tvang i sykehjem – to sider av samme sak? Michael, 12:167-79 (13 s.)