Samfunnsplanlegging og universell utforming
Samfunnsplanlegging og universell utforming
Emnet tilbyr fordypning i samfunnsansvaret som ligger i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven, samt verktøy til å arbeide i tråd med politikken og lovgivningens intensjon. Emnet favner historiske og internasjonale perspektiver og har hovedfokus på tverrfaglig kunnskap om tilgjengelighet og barrierer.
Emnet tilbyr fordypning i samfunnsansvaret som ligger i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven, samt verktøy til å arbeide i tråd med politikken og lovgivningens intensjon. Emnet favner historiske og internasjonale perspektiver og har hovedfokus på tverrfaglig kunnskap om tilgjengelighet og barrierer.
Hva handler emnet om?
Dette emnets fokusområde er nyere politiske føringer innen folkehelse, utdanning og re-/habilitering, i retning av å styrke og fremme medborgerskap og samfunnsdeltakelse. Myndighetene på kommunalt, regionalt og statlig nivå har ansvar for å følge opp politikk og lovgivning som bygger på likestilling og likeverdige muligheter for samfunnsdeltakelse. Skal disse målene kunne realiseres krever det ny kunnskap på alle nivå.
Samfunnsplanlegging og universell utforming er et studieemne som sikter mot å gi kunnskap til å støtte opp under implementering av nye politiske og juridiske føringer for likeverd og samfunnsdeltakelse. Studiet retter seg mot personer som er utdannet og/eller arbeider innen kommunal og regional planlegging og utdanning, sosial arbeid, re-/habilitering og folkehelse. Samfunnsplanlegging omfatter planprosesser der fysiske, sosiale og kulturelle forhold ses i en sammenheng.
Emnet favner historiske og internasjonale perspektiver og har hovedfokus på tverrfaglig kunnskap om tilgjengelighet og barrierer. For å oppnå likeverdige muligheter for samfunnsdeltakelse er det derfor nødvendig å ha inngående kunnskap om menneskelig mangfold og det komplekse samspillet mellom mennesker og omgivelser, samt kompetanser i borgerinvolvering og medvirkningsprosesser. Emnet tar således utgangspunkt menneskerettighetene og i forståelser av funksjonshemming og tilgjengelighet som relasjonell.
Hovedtema i utdanningen
- Historisk perspektiv på inkludering, ekskludering og deltakelse: Relasjonell modell for deltakelse og deltakelsesbegrensning. Universell utforming som tema i samfunnsplanlegging -
- Nye samarbeid: Frivillig/ideell sektor, næringsliv, tverrfaglig profesjoner og forskning
- Samfunnsplanlegging og folkehelse
- Planlegging for mangfold, deltakelse og levende lokalsamfunn
- Samfunnsplanlegging og rehabilitering
- Planlegging for livskvalitet, aktivitet, læring og lek
Hvem er studiet for?
Videreutdanningen retter seg mot fagpersoner som skal arbeide med velferd, helse og sosial innen kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting. Studiet vil også egne seg for administrativt personell og ledere i kommunal, statlig eller ideell virksomhet, med ansvar for koordinering eller planlegging for folkehelse og velferd(-stjenester).
Dato for samlinger
*NB! Studiet blir gjennomført med digitale samlinger våren 2021. Første samling blir heldigital (uke 2). Andre samling (uke 10) blir med en digital løsning, men også fysisk på campus, hvis mulig.
- Uke 2: 13.-15. jan. 2021 (heldigital)
- Uke 10: 9.-12. mars 2021
Kontaktpersoner
Hva lærer du på samfunnsplanlegging og universell utforming? Se filmen og få svar.
Professor Inger Marie Lid forteller hva studier i Samfunnsplanlegging og universell utforming går ut på og hvem målgruppen er.
Fakta
Pris
Kr 4880.Består av studieavgift kr 4100, semesteravgift kr 460 og kopiavgift kr 320.
Dette enkeltemne tilhører
Samfunnsplanlegging og borgerinvolveringMaster i medborgerskap og samhandling
Opptakskrav
- Bachelorgrad eller 3-årig høgskoleutdanning i helse-, sosial- og velferdsfag.
- Søkere med pedagogisk eller samfunnsfaglig utdanning med samme omfang, kan tas opp etter individuell vurdering. For disse søkerne må det da dokumenteres minimum ett års relevant velferdsfaglig yrkeserfaring etter endt utdannelse. I den individuelle vurderingen vil relevant praksis og omfang av relevante fag/emner i fagkretsen legges til grunn.
Dokumentasjonskrav
- Vitnemål fra 3-årig helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning
- Signert arbeidsattest(er) som inneholder fra dato og til dato, hvor du har jobbet og stillingsprosent
CV og arbeidsavtaler/-kontrakter er ikke gyldig dokumentasjon på arbeidserfaring.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Opptak er lukket
