
Fra VID-student til «jungelprest»
For Martin Braut Tjelle (37) tok det 16 år fra han startet på profesjonsstudiet til han ble ordinert som prest.
– Du trenger ikke være et perfekt menneske for å bli prest. Jeg håper min historie kan inspirere andre til å våge å gå den veien, sier Martin Braut Tjelle.
Han ble ordinert som prest i august 2024. Da hadde han brukt ti år på selve studiet, i tillegg til seks års pause.
Denne høsten har han blitt rikskjendis gjennom NRK-serien «Ville fristelser», der ti nordmenn kjempet mot vill jungel og egne impulser i jakten på en premiepott.
– Det er nok ikke helt tilfeldig at de ville ha inn en prest. Jeg blir glad når jeg får tilbakemelding fra familier som sier programmet har fått dem til å reflektere sammen om etikk og moral, sier han.
Gikk i familiens fotspor
For han var det å bli prest et nærliggende valg.
– Så og si alle menn på farssiden har vært prest. Både faren, bestefaren og onkelen min var prester og misjonærer, sier han.
– Jeg er glad i mennesker og glad i Gud, så jeg tenkte at da blir det vel prest. Jeg sa jeg skulle bli fengselsprest, for det var litt kult, sier han.
Han begynte på profesjonsstudiet ved MF vitenskapelig høyskole i 2008, etter et år på folkehøyskole. Studietiden skulle by på flere motbakker.
– Jeg strøk i flere fag, og måtte ta eksamener om igjen, forteller han.
Det første slaget i ansiktet kom da han innså at han trengte C i snitt for å komme inn på masterprogrammet.
– Jeg måtte ta eksamener om igjen for å forbedre karakterene, og mistet kullet mitt, sier han.
Det ble tyngre å komme seg på skolen, og han begynte å trekke seg unna.
– Resultatet ble at jeg strøk i enda flere fag, sier han.
Hoppet av og over til VID
Til slutt lå han 60 studiepoeng etter i utdanningen, og fikk beskjed av Lånekassen at han ikke lenger fikk lån og stipend.
– Det var et nytt slag i ansiktet. Jeg begynte å få økonomiske problemer, noe som førte til enda mer angst og uro, forteller han.
Etter sju år på studiet hoppet han av, og begynte å jobbe i rusomsorgen.
– Det var godt for meg å gjøre noe annet. Jobben i rusomsorgen ga meg mye mestring og mange gode øyeblikk, sier han.
Etter flere år kom lysten til å bli prest tilbake.
– Jeg begynte å ringe rundt til de ulike utdanningsinstitusjonene, og ble veldig godt mottatt ved VID. Jeg følte jeg ble sett som et menneske, ikke bare en student som skulle gjennom et løp, forteller han.
Fikk sin første A
I 2023 flyttet han hjem til Klepp og begynte på VID. Der tok han praktikum og skrev master om hvordan frihet forkynnes i Den norske kirke.
– Jeg var ferdig i 2024, og ble ordinert i Klepp kirke, hvor jeg i sin tid ble konfirmert. Jeg må innrømme at jeg gråt en skvett den dagen, sier han.
Han mener måten han ble tatt imot ved VID hadde stor betydning for at han fullførte.
– For meg som hadde et ganske dårlig selvbilde som student, var det fint å oppleve at lærerne virkelig så meg. VID er en mindre skole, og jeg ble i større grad en del av fellesskapet. Lærerne hadde mer tid til hver enkelt, og det var enklere å spørre om og få hjelp, sier han.
– Ved VID fikk jeg til og med min første og eneste A! Legger han til.
I dag jobber han 60 prosent som prostiprest i Ryfylke og 40 prosent som fengselsprest på Sandeid fengsel.
– Jeg lever ungdomsdrømmen om å bli fengselsprest 40 prosent, fleiper han.
Fint å se bredden av presteyrket
Tjelle mener menneskemøtene er noe av det beste med å være prest.
– Menneskemøtene og det å få peke på noe som er større enn oss selv – å peke på et håp som rommer alle, sier han.
Han synes det er fint å se bredden av presteyrket – fra barnedåp til begravelse. Som fengselsprest møter han en helt annen del av befolkningen.
– Ikke alle vil ha hjelp. Men når man møter innsatte som vil reflektere sammen, drømme sammen og håpe sammen, er det den beste jobben i verden, sier han.