Retningslinjer for praksisstudier - bachelor i sykepleie

Praksissted er den arena i helse- og omsorgssektoren hvor studenten gjennomfører sine praksisstudier, og hvor studenten oppnår utdanningens læringsutbytter.

Med læringsutbytte menes de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten har etter fullført praksisperiode.

Praksisveileder er normalt sykepleier med ansvar for tilrettelegging, veiledning og vurdering av studenten ved praksisstedet. Veileder må ha kjennskap til utdanningens læringsutbytter og fortrinnsvis ha veiledningskompetanse.

Praksislærer er lærer fra høgskolen og er ansvarlig for den faglige, pedagogiske og praktiske gjennomføringen av studentens praksisstudier i et samarbeid med praksisstedet.

Lærings- vurderingsverktøy er det verktøyet studentene benytter for å ha kunnskap om og dokumentere forventet læringsutbytte i praksisperioden

• Fakultet for helsevitenskap tilbyr praksisveilederutdanning
• Praksislærer sikrer at praksisveiledere og andre aktuelle på praksisstedet får nødvendig kjennskap til forventet læringsutbytte beskrevet i studieplan og praksisdokumenter
• Andre arenaer for møter mellom utdanning og praksissted er samarbeid og møter mellom student, praksisveileder og praksislærer (som forventningssamtaler, klinisk veiledning, midtvurdering og sluttvurdering).

2.2.1 Studentens ansvarsområde

• Gjøre seg kjent med og oppsøke praksisstedets læresituasjoner
• Gjøre seg kjent med forskrifter, rundskriv og praksisstedets retningslinjer som regulerer deltakelse i legemiddelhåndtering i praksis
• Følge praksisstedets retningslinjer for arbeidsantrekk
• Følge avtalt turnus og melde fra til praksissted og praksislærer ved sykdom
• Stille til overføringssamtale dersom det er avtalt og høgskolen innkaller til dette
• Gjøre rede for sin faglige kunnskap og de områder hvor hen bør ha spesielt fokus i løpet av praksisstudiene i samarbeid med praksislærer og praksisveileder
• Ta ansvar for egen læring ved å ta initiativ til veiledning, vurdere eget kompetansenivå og tilegne seg forventet læringsutbytte i tråd med emnebeskrivelser, læringsutbyttebeskrivelser og lærings- og vurderingsverktøyet.
• Planlegge læresituasjoner i samarbeid med praksisveileder og praksislærer
• Samhandle med medstudenter og ansatte ved praksisstedet
• Finne, vurdere kritisk og bruke forskningsbasert kunnskap i praksisstudiet
• Gjennomføre obligatoriske arbeidskrav i emnet innen oppsatte tidsfrister
• Forberede seg skriftlig i Respons innen gitte frister og delta aktivt i vurderingssamtaler

2.2.2 Praksissted og praksisveileders ansvarsområde

• Være kontaktledd mellom høgskole og praksissted
• Gjøre seg kjent med forventet læringsutbytte for praksisperioden og høgskolens praksisdokumenter, og legge til rette for gode læresituasjoner for studenten
• Samarbeide med praksislærer og/eller student om turnus
• Tilrettelegge for et godt læringsmiljø for studenten
• Gjennomføre forventningssamtale med praksislærer og student
• Veilede og vurdere studentens læring i forhold til forventet læringsutbytte, og gi fortløpende tilbakemelding til studenten
• Reflektere over læresituasjoner sammen med studenten
• Gjøre løpende skikkethetsvurdering av studenten
• Registrere fravær
• Ved utfordringer i forbindelse med studentveiledning/-vurdering, og ved tvil om bestått praksis, skal praksislærer kontaktes umiddelbart
• Ved fare for ikke bestått praksis skal grunnlaget for dette konkretiseres i eget skjema (vedlegg 1) i samarbeid med praksislærer
• Gjennomføre skriftlig og muntlig midt- og sluttvurdering av studenten og delta på vurderingssamtalene sammen med student og praksislærer. Vurdering skal gjøres i forkant av samtalene i det lærings- og vurderingsverktøyet som benyttes

2.2.3 Praksislærers ansvarsområde

• Sørge for praktisk tilrettelegging og organisering i forkant- og i løpet av praksisstudiet
• Være bindeledd mellom høgskolen og praksissted
• Godkjenne studentens turnus
• Avtale tid og lede forventnings- og vurderingssamtaler mellom student, praksisveileder og praksislærer
• Ha jevnlig kontakt med praksissted og praksisveileder
• Veilede praksisveileder ved pedagogiske utfordringer
• Bidra til et godt læringsmiljø i praksisperioden
• Gi veiledning til student tilpasset studentens læringsbehov
• Gjennomføre refleksjonsgruppe og individuell veiledning med studenter
• Gjøre løpende skikkethetsvurdering av studenten
• Vurdere arbeidskrav
• Vurdere studentens faglige utvikling
• Gi skriftlig melding til studenten ved fare for ikke bestått praksis (se vedlegg 1)
• Dersom det er tvil om studenten får bestått praksisperiode, har høgskolen ved praksislærer ansvaret for å foreta den endelige vurderingen om praksisstudiet er bestått eller ikke. Praksisveileders vurdering skal vektlegges

Fravær:

Studentens fravær kan ikke overstige 10 % i den enkelte praksisperiode. Ved fravær utover 10 % kan det være en mulighet til å ta dette igjen, men bare etter avtale mellom praksissted og høgskole.

Turnus:

Turnus skal fortrinnsvis settes opp i samsvar med praksisveileders turnus for å oppnå kontinuitet i faglig utvikling og gi et godt grunnlag for vurdering

• Det er forventet gjennomsnittlig 4 vakter i praksis per uke i tillegg til en studiedag
• Hele uken inkludert helger, og hele døgnet benyttes til praksis
• Det er ikke anledning til å gå doble vakter.
• Praksisstedet kan ha langvakter mer enn 7,5 timer. Studenten kan følge disse vaktene etter avtale med praksisveileder og praksislærer
• Det er ikke anledning å komprimere praksisperioden
• Studenter har i utgangspunktet fri alle helligdager
• Studenter har rett på spisepause i løpet av vakten
• Turnus godkjennes av praksislærer, og er en bindende avtale mellom praksissted og student
• Eventuelle endringer i turnus underveis skal godkjennes av praksisveileder. Større endringer skal gjøres i dialog med praksislærer
• Studenter kan under praksisperioden bli bedt å møte på høgskolen til refleksjonsgrupper og simulering. Dette vil regnes som timer i praksis

Praksisstudier er en kontinuerlig vurderingssituasjon.

• Vurdering av studentens læring og forventet læringsutbytte tydeliggjøres i vurderingssamtaler mellom student, praksisveileder og praksislærer
• Vurderingssamtaler avholdes midtveis og i slutten av praksisperioden, og skal være en dialog mellom student, praksisveileder og praksislærer
• Student, praksislærer og praksisveileder skal møte forberedt til vurderingssamtalene. Student og lærer skal ha fylt ut Respons i forkant av samtalene

3.1.1 Egenvurdering

Studenten skal vurdere eget kompetansenivå knyttet til forventet læringsutbytte. Hensikt med egenvurdering er at studenten gjennom refleksjon over egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger får et bevisst og konkret forhold til egen kompetanse. Egenvurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytter i praksisemnet. Den skriftlige egenvurderingen skal gjennomføres i forkant av vurderingssamtalene etter avtale med praksislærer.

3.1.2 Midtvurdering

Midtvurdering skal ha fokus på studentens læringsprosess og læringsutbytte relatert til læringsutbyttebeskrivelser for praksisemnet. Dette skal være en dialogbasert samtale hvor vurderingen tar utgangspunkt i det som fremkommer i utfylt vurderingsverktøy og studentens egenvurdering.

Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisstudiet, skal dette være tema ved midtvurderingen og nedtegnes skriftlig (jfr pkt 3.2) Midtvurderingsskjemaet skal signeres av alle parter.

3.1.3 Sluttvurdering

Sluttvurderingen er en oppsummerende dialogbasert samtale om læringsutbyttet for hele praksisperioden. Sluttvurderingsskjemaet signeres av alle parter.

• Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal studenten motta varselet så raskt som mulig, men senest 3 uker før praksisperioden er ferdig.
• Varsel om fare for ikke bestått praksis skal normalt gis i forbindelse med midtvurderingssamtalen. Skjemaet «Tvil om bestått veiledet praksisstudie» i Respons, skal brukes til skriftlig varsel og skal som hovedregel fylles ut og signeres digitalt (for kopi av skjemaet se vedlegg 1).
• Studenten skal signere i betydningen: sett, kjent med, men ikke nødvendigvis godtatt.
• Når varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt, skal praksisveileder og praksislærer ukentlig vurdere studentens utvikling, i henhold til beskrivelser i skjemaet «Tvil om bestått veiledet praksisstudie» i Respons

Dersom studenten etter endt praksisperiode ikke oppnår kravene til bestått praksis, blir studenten vurdert til ikke-bestått

• Praksislærer skal i samarbeid med praksisveileder, utforme en avsluttende skriftlig vurdering av studenten (= Sluttvurderingsskjema i Respons)
• Sluttvurderingen sendes til studieleder
• Studieleder arkiverer dokumentet i VIDs arkivsystem
• Studenten inviteres til en samtale med praksislærer og studieleder, hvor det informeres om grunnlaget for ikke-bestått praksis og konsekvensene dette har for studenten. Studenten kan ta med en tredjepart i møte
• Ikke bestått praksisperiode vil føre til forlenget studieløp
• Ved to ganger ikke bestått praksisperiode i samme emne vil det føre til tap av studierett i to år ved VID vitenskapelige høgskole jmf Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole

Rutine om overføringssamtale gjelder når en student har fått ikke bestått praksis. Samtalen gjennomføres i forkant av ny praksisperiode. Målet med samtalen er å sikre at studenten blir fulgt opp på en måte som fremmer studentens læring.

Fremgangsmåte:

• Studieleder informerer ny praksislærer om at student skal innkalles til overføringssamtale.
• Studenten, ny praksislærer og tidligere praksislærer deltar på overføringssamtalen.
• Dersom tidligere praksislærer ikke har anledning å delta, skal studieleder være stedfortreder.
• Overføringssamtalen skal finne sted senest to uker før oppstart av ny praksisperiode.
• Skjema for overføringssamtale skal benyttes (vedlegg 2). Dokumentet skal lagres i VIDs arkivsystem

Studenten skal ikke tildeles samme praksissted, og skal ikke ha samme praksislærer som forrige praksisperiode. Praksislærer gir nødvendig informasjon avtalt i overføringsmøte, til studentansvarlig på praksisstedet slik at ny praksisveileder kan legge til rette for at læringsutbyttene kan oppnås. Nødvendig informasjon tas også i forventningssamtalen i forbindelse med ny praksis.

Hendelser hvor pasientsikkerheten settes i fare eller andre graverende hendelser, kan føre til ikke bestått praksisstudier selv om varsel ikke er gitt.

Dersom det oppstår hendelser som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, skal studieleder umiddelbart kontaktes, og følgende prosedyre skal følges:

• Studieleder innkaller til et møte
• Deltagere på møtet er studieleder, praksislærer, student, og om mulig praksisveileder /annen representant fra praksis. Student kan ta med en tredjepart om ønskelig.
• Det skrives referat fra møtet. Referatet skal arkiveres i VIDs arkivsystem og studenten skal ha kopi

Praksisstedet kan på bakgrunn av graverende hendelser som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis be studenten forlate praksisstedet. Praksisstedet må informere praksislærer umiddelbart.

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene er ikke skikket for yrket (§ 7-2 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven). Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. Studenten vurderes i henhold til kriteriene i § 7-3 i universitets- og høyskoleforskriften.

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en måte som innebærer at studenten utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse, jf. § 7-2:

• studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
• studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
• studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis
• studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser
• studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller overfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
• studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle
• studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
• studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning
• studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever
• studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer
• studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer
• studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse

For nærmere informasjon om skikkethetsvurdering, se høgskolens nettsider Lov og regelverk for studier - skikkethetsvurdering

Studentens medvirkning til legemiddelhåndtering i praksisstudier reguleres av Forskrift av 3.april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, samt praksisstedets egne retningslinjer.

Det følger av forskriftens § 4 fjerde ledd at studenter kan gis oppgaver i tråd med helsepersonellovens § 5 annet ledd (2) som lyder:

«Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring».