Illustrasjon av UCSC University Library, brukt under CC-BY-NC lisens.

Det er viktig å håndtere forskningsdata som samles inn og genereres i løpet av forskningsprosjektet på riktig måte. Forskningsdatahåndtering består av flere steg:

1. Lage en datahåndteringsplan som forklarer hvordan data skal håndteres under og etter forskningsprosjektet avsluttes.
2. Lagre forskningsdata trygt og sikkert gjennom hele forskningsprosjektet og dele dem med autoriserte kolleger.
3. Sletting, arkivering og deling av data ved slutten av forskningsprosjektet.

Regjeringen, Forskningsrådet, EU og Det europeiske forskningsrådet, krever alle at forskningsdata skal håndteres på riktig måte. I tillegg har VID egne retningslinjer for håndtering av forskningsdata.

God forskningsdatahåndtering gjør det også enklere for deling og gjenbruk av forskningsdata. Å dele forskningsdata er god forskningspraksis ettersom det:

• øker verdien av forskning
• forbedrer forskningens synlighet og øker muligheten for sitering
• reduserer risikoen for tap av data og korrupsjon
• unngår duplisering av data
• muliggjør etterprøvbarhet av forskning
• tillater deling og gjenbruk av data for fremtidige forskere, og maksimerer virkningen av vitenskapelige publikasjoner

VID's retningslinjer for behandling av forskningsdata inkluderer et avsnitt om deling av forskningsdata basert på Forskningsrådets anbefalinger, som igjen er basert på de internasjonale FAIR-prinsippene, at data skal være Findable, Accessible, Interoperable og Reusable. FAIR-data skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig" og ta hensyns til at enkelte data (for eksempel data som inneholder personopplysninger eller konfidensiell informasjon) ikke kan gjøres fullt åpent tilgjengelig.

Prosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU må ha en datahåndteringsplan (DMP), og VID forventer at alle forskere skriver en DMP før de starter et prosjekt, uavhengig av finansiering.

En DMPer et dokument som beskriver type og omfang av forskningsdata som genereres i prosjektet, hvordan data skal lagres sikkert i løpet av levetiden. Hvordan de vil bli arkivert og eventuelt tilgjengeliggjort etter at prosjektet er avsluttet. En DMP inneholder ofte følgende informasjon (fra Science Europe):

• Beskrivelse av data og innsamling eller gjenbruk av eksisterende data
• Dokumentasjon og datakvalitet
• Lagring og backup underveis i forskningsprosjektet
• Juridiske og etiske krav, etiske retningslinjer
• Datadeling og langtidsbevaring
• Ansvar og ressurser for datahåndtering

Det finnes mange tilgjengelige ressurser for å hjelpe deg med å skrive en datahåndteringsplan. Husk å sjekke om din finansiør har egne krav til struktur og innhold.

• For prosjekter som krever innmelding til Sikt (tidligere NSD) anbefaler vi å bruke Sikt's mal for datahåndteringsplan.
• For masterstudenter har VID en forenklet datahåndteringsplan (DMP) mal.
• For andre forskere anbefales VIDs mal for datahåndteringsplan basert på datahåndteringsplan utformet av UiT.

Hvordan data behandles og lagres avhenger av klassifisering. Det er fire klassifiseringskategorier: Åpen eller fritt tilgjengelig (Grønn), Begrenset (Gul), Fortrolig (Rød), og Strengt fortrolig (Svart).

For mer informasjon om røde og svarte data, se Datatilsynets nettsider om personopplysninger.

Alle forskningsdata skal ha en entydig og identifiserbar eier som er ansvarlig for å sikre at all data er plassert i riktig kategori og lagret i henhold klassifiseringen. Eieren av dataene må:

• gjøre en vurdering når informasjonen bytter klasse.
• regelmessig sjekke at man oppfyller eventuelle endringer i kravene.
• Informasjonen skal alltid plasseres i en tilstrekkelig sikker klasse. Dersom du er i tvil om du skal velge f.eks. rød eller gul, skal du velge rød.

Dersom du skal behandle personopplysninger i ditt forsknings- eller studentprosjekt, må du registrere prosjektet ditt i Sikts meldeskjema for personopplysninger. Du kan ikke starte datainnsamlingen før Sikt har gjennomført sin vurdering, og vi anbefaler at du sender inn meldeskjemaet minst 30 dager før du planlegger å starte datainnsamlingen.

Dersom formålet med forskningsprosjektet er å «skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», skal du sende søknad til Regional forskningsetisk komite (REK) (Helseforskningsloven, §4a). For forskere som skal søke om godkjenning fra REK, se VIDs prosedyrer og ressurser for REK.

I tillegg til lovbestemmelser har du som forsker en plikt til å utføre forskning etisk. Generelle forskningsetiske prinsipper er respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet. Forskningsetisk bibliotek gir nyttige ressurser om forskningsetikk.

Helsedata.no

Helsedata.no: Helsedata.no hjelper deg med å finne datakilder og søke om tilgang til helseinformasjon for forskning, helseanalyse, kvalitetsarbeid i helsetjenesten, redaksjonelt arbeid, utvikling av legemidler eller andre helserelaterte prosjekter.

microdata.no

microdata.no: microdata.no gir umiddelbar, online tilgang til store mengder detaljerte og sammenslåbare anonymiserte data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). VID har en avtale som gjør at våre forskere og studenter kan bruke mircodata.no. Kontakt team forskningsdatahåndtering for mer informasjon eller for å få tilgang.

Sikt (tidligere NSD)

Sikt "har omfattende samlinger med data om mennesker og samfunn". Dette inkluderer European Social Survey (ESS),- en internasjonal undersøkelse med data fra 38 land, og norske forskningsdata.

Dersom du bruker data som er generert eller samlet inn av andre, må du huske korrekt referering. Minstekravet til innhold i referansen er:

• Forfatter(e) som har produsert dataene.
• Årstall for publisering av dataene.
• Tittel eller navn på datasettet.
• Identifikasjon som er unik for datasettet, som oftest en DOI.
• Utgiver, som for eksempel navnet på dataarkivet.

I tillegg kan det være nødvendig å inkludere følgende:

• Versjon nummer.
• Gjenbruksrettigheter.
• Datatype.
• Relatert identifikasjon (dersom du for eksempel bruker underkategorier av et større datasett).

Merk Zoom kan gjøre opptak av røde data hvis det gjøres en egen skriftlig risikovurdering. Lagring av opptaket må følge VIDs lagringsguide.

En måte å arkivere og dele dataene dine på er ved å deponere dem i et dataarkiv. Det finnes et bredt utvalg av dataarkiv tilgjengelig, og hvilket arkiv som er riktig for dine data vil være avhengig av mange faktorer, inkludert datatype, fagområdet ditt, tidsskriftene du publiserer forskningen din i, og hvorvidt tilgang til data skal være begrenset eller offentlig tilgjengelig.

Hvis du kjenner til et arkiv på ditt fagområde som godtar den typen data du har samlet inn, anbefaler vi å bruke det til å dele dataene dine. Du kan også søke i arkivregisteret re3data for å finne potensielle fagspesifikke arkiv.

Hvis du ikke kjenner til et passende fagspesifikt arkiv for dine forskningsdata, anbefaler vi at du bruker enten VID Open Research Data Archive eller Sikt (tidligere NSD) sitt arkiv for å arkivere og dele dataene dine.

Er du forsker i VID, kan du arkivere og publisere dine forskningsdata i VID Open Research Data Archive. Arkivet er en del av DataverseNO, et nasjonalt arkiv for åpne forskningsdata driftet av UiT. Arkivet er CoreTrustSeal-sertifisert og forvaltes i tråd med FAIR-prinsippene. Praktisk informasjon om publisering av forskningsdata i DataverseNO finner du her. Kontakt Team forskningsdatahåndtering for mer informasjon.

Sikt (tidligere NSD) har et godkjent arkiv for arkivering av forskningsdata innen samfunnsvitenskap, humaniora og deler av medisinsk- og helsefaglig forskning. Se Sikts side om arkivering av data for mer informasjon og krav.

Dataene som ligger til grunn for vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelig så tidlig som mulig, og aldri senere enn ved publiseringstidspunkt. Andre data som kan være av interesse for annen forskning, bør gjøres tilgjengelig innen rimelig tid, og aldri senere enn tre år etter endt prosjekt (se Retningslinjer for behandling av forskningsdata ved VID, kapittel 3).

• Forskningsetikk
• Personvern og GDPR
• Personvern knyttet til forskning og publisering
  • Rutine for behandling av personopplysninger i forskning og studentoppgaver
  • Rutine for behandling av personopplysninger i helseforskning
• Forskningsetisk bibliotek: Forskningsetisk bibliotek er en nettressurs om forskningsetikk utviklet av de nasjonale forskningsetiske komiteene.

• Personvern og sjekkliste for behandling av personopplysninger
• Personvern i studentoppgaver

• Verktøy for forskningsstøtte

Relevante lover, regler

• Personopplysningsloven av 15. juni 2018
• Åndsverkloven av 15. juni 2018
• Helseregisterloven av 20. juni 2014
• Helseforskningsloven av 20. juni 2008
• Bioteknologiloven av 5. desember 2003
• Forskningsetikkloven av 28. april 2017
• Universitets- og høyskoleloven av 1. april 2005
• Forskrift om behandling av personopplysninger

Politikk

• Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata
• EU «Open Science»
• Retningslinjer for behandling av forskningsdata ved VID
• Forskningsrådet «Åpen forskning»
• Overview of FAIR Principles for scientific data from GO FAIR

Ja! VID har har retningslinjer for behandling av forskningsdata som beskriver forventningene til hvordan studenter og forskere skal håndtere og dele forskningsdata.

Forskningsdata er åpne "hvis noen står fritt til å få tilgang til, bruke, endre og dele den – med forbehold om maksimalt tiltak som bevarer herkomst og åpenhet" (Open Knowledge Foundation). Åpne data er tilgjenglig for gjenbruk av alle, men må fortsatt siteres riktig når de brukes.

VID's retningslinjer for behandling av forskningsdata ved VID sier at forskningsdata skal gjøres tilgjengelige for videre bruk så fremt det ikke er juridiske, etiske eller sikkerhetsmessige grunner til ikke å gjøre det. Forskningsdata skal være "så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig".

FileSender er en nettbasert tjeneste som lar deg sende store filer på en sikker måte til en eller flere mottakere. Se Veiledning for datahåndteringsverktøy for mer informasjon.