Veiledning for forskningsdatahåndtering
Veiledning for forskningsdatahåndtering
Hvordan du håndterer dine forskningsdata, er en viktig del av ditt forskningsprosjekt. Denne veiledningen gir en oversikt over viktige aspekter ved forskningsdatahåndtering.
Hvordan du håndterer dine forskningsdata, er en viktig del av ditt forskningsprosjekt. Denne veiledningen gir en oversikt over viktige aspekter ved forskningsdatahåndtering.
Datalagringsguide
Bruk denne referanseguiden for å finne ut om et verktøy er godkjent for kategorien data du håndterer
FDH for studenter
Forskningsdatahåndtering for studenter (og deres veiledere)
FDH steg for steg
Praktisk informasjon om datalagrings- og innsamlingsverktøy som VIDs forskningsserver, Nettskjema, Zoom og TSD
Sideinnhold
Denne siden introduserer forskningsdata ved VID og inkluderer følgende seksjoner:
- Forskningsdatahåndtering i VID: definisjon av forskningsdata, beskrivelser av forsksningsdatahåndtering
- Datahåndteringsplan: beskrivelse av datahåndteringsplan (DMP) og DMP-maler
- Forskningsetikk og personvern: hvordan du kategoriserer dine forskningsdata og registerer ditt prosjekt med Sikt (tidligere NSD) og REK, hvis nødvendig
- Gjenbruk av data: hvordan du kan finne og sitere gjenbrukbare forskningsdata
- Behandling og lagring: anbefalte verktøy for datainnsamling og datalagring
- Arkivering og publisering: forslag om hvor og hvordan du kan arkivere og dele forskningsdata, FAIR Data
- Nyttige ressurser
- FAQ
- Team forskningsdatahåndtering
Forskningsdatahåndtering i VID
Forskningsdata er alle "registeringer/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår underveis i forskningsprosjekter"
Eksempler på forskingsdata inkluderer statistikk, observasjoner fra feltarbeid, opptak fra intervjuer, programvarekode og metadata.
Illustrasjon av faser til forskningsdatahåndtering.
Forskningsdatahåndtering
Det er viktig å håndtere forskningsdata som samles inn og genereres i løpet av forskningsprosjektet på riktig måte. Forskningsdatahåndtering består av flere steg:
- Lage en datahåndteringsplan som forklarer hvordan data skal håndteres under og etter forskningsprosjektet avsluttes.
- Lagre forskningsdata trygt og sikkert gjennom hele forskningsprosjektet og dele dem med autoriserte kolleger.
- Slette, arkivere og dele data ved slutten av forskningsprosjektet.
Regjeringen, Forskningsrådet, EU og Det europeiske forskningsrådet, krever alle at forskningsdata skal håndteres på riktig måte. I tillegg har VID egne retningslinjer for håndtering av forskningsdata.
Datahåndteringsplan
Innhold av datahåndteringsplan, basert på veiledning fra Science Europe.
Prosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU må ha en datahåndteringsplan (DMP), og VID forventer at alle forskere skriver en DMP før de starter et prosjekt, uavhengig av finansiering.
En DMP er et dokument som beskriver type og omfang av forskningsdata som genereres i prosjektet, hvordan data skal lagres sikkert i løpet av levetiden. Hvordan de vil bli arkivert og eventuelt tilgjengeliggjort etter at prosjektet er avsluttet. En DMP inneholder ofte følgende informasjon (fra Science Europe):
- Beskrivelse av data og innsamling eller gjenbruk av eksisterende data
- Dokumentasjon og datakvalitet
- Lagring og backup underveis i forskningsprosjektet
- Juridiske og etiske krav, etiske retningslinjer
- Datadeling og langtidsbevaring
- Ansvar og ressurser for datahåndtering
Det finnes mange tilgjengelige ressurser for å hjelpe deg med å skrive en datahåndteringsplan. Husk å sjekke om din finansiør har egne krav til struktur og innhold.
- For prosjekter som krever innmelding til Sikt (tidligere NSD) anbefaler vi å bruke Sikt's mal for datahåndteringsplan.
- For masterstudenter har VID en forenklet datahåndteringsplan (DMP) mal.
- For andre forskere anbefales VIDs mal for datahåndteringsplan basert på datahåndteringsplan utformet av UiT.
Forskningsetikk og behandling av personopplysninger
Forskningsdata skal håndteres i tråd med relevent lovverk og retningslinjer, samt følge forskningsetikk. Alle som forsker ved VID skal kjenne til og følge rutinen: Rutine for behandling av personopplysninger i forskning og studentoppgaver ved VID vitenskapelige høgskole.
Det er spesielt viktig at alle data kategoriseres ut fra deres sensitivitet, og at prosjekter som behandler personopplysninger er registrert hos Sikt (tidligere NSD).
- Klassifisering av data og informasjon
Hvordan data behandles og lagres avhenger av klassifisering. Det er fire klassifiseringskategorier: Åpen eller fritt tilgjengelig (Grønn), Begrenset (Gul), Fortrolig (Rød), og Strengt fortrolig (Svart).
Kategori Beskrivelse Eksempler Åpen eller fritt tilgjengelig (Grønn) Informasjon som kan eller skal være tilgjengelig for alle uten særskilte tilgangsrettigheter. en nettside som presenterer en avdeling Begrenset (Gul) Dette er i utgangspunktet informasjon som ikke er åpen for alle. I lover eller annet regelverk er det ingen krav om at informasjonen skal være åpen. Dette er altså all informasjon som ikke er klassifisert som åpen, fortrolig, eller strengt fortrolig. upubliserte forskningsdata og -arbeider, som ikke inneholder særlige kategorier personopplysninger. Fortrolig (Rød) «Fortrolig» benyttes hvis det vil forårsake skade for VID vitenskapelig høgskole, offentlige interesser, enkeltperson eller samarbeidspartner hvis informasjonen blir kjent for uvedkommende. særlige kategorier av personopplysninger (også kalt «sensitive personopplysninger»): opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap, genetiske opplysninger, biometriske opplysninger (når behandlingsformålet er å entydig identifisere noen), helseopplysninger, opplysninger om seksuelle forhold og om seksuell legning. Strengt fortrolig (Svart) Denne kategorien omfatter samme type informasjon som Fortrolig (rød), men der spesielle hensyn gjør at man ønsker å beskytte dataene ytterligere. Pålegg om beskyttelse og sikring utover de lovbestemte skal være nedfelt i avtaler eller skriftlig dokumentert på annen måte. store mengder sensitive personopplysninger, store mengder helseopplysninger, forskningsdata og datasett av stor økonomisk verdi For mer informasjon om røde og svarte data, se Datatilsynets nettsider om personopplysninger.
Hvem har ansvar for forskningsdataene?
Alle forskningsdata skal ha en entydig og identifiserbar eier som er ansvarlig for å sikre at all data er plassert i riktig kategori og lagret i henhold klassifiseringen. Eieren av dataene må:
- gjøre en vurdering når informasjonen bytter klasse.
- regelmessig sjekke at man oppfyller eventuelle endringer i kravene.
- Informasjonen skal alltid plasseres i en tilstrekkelig sikker klasse. Dersom du er i tvil om du skal velge f.eks. rød eller gul, skal du velge rød.
- Melde prosjektet til Sikt (tidligere NSD)
Dersom du skal behandle personopplysninger i ditt forsknings- eller studentprosjekt, må du registrere prosjektet ditt i Sikts meldeskjema for personopplysninger. Du kan ikke starte datainnsamlingen før Sikt har gjennomført sin vurdering, og vi anbefaler at du sender inn meldeskjemaet minst 30 dager før du planlegger å starte datainnsamlingen.
- Etisk godkjenning av helseprosjekter (REK)
Dersom formålet med forskningsprosjektet er å «skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom», skal du sende søknad til Regional forskningsetisk komite (REK) (Helseforskningsloven, §4a). For forskere som skal søke om godkjenning fra REK, se VIDs prosedyrer og ressurser for REK.
- Forskningsetikk
I tillegg til lovbestemmelser har du som forsker en plikt til å utføre forskning etisk. Generelle forskningsetiske prinsipper er respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet. Forskningsetisk bibliotek gir nyttige ressurser om forskningsetikk.
Gjenbruk av data
En av fordelene med å praktisere deling av åpne forskningsdata er at det øker tilgangen til gjenbrukbare data. Du kan fortsatt bruke internasjonale tjenester som Google Dataset Search, BASE, og DataCite for å søke etter relevante datasett. Det er også flere norske datakilder man kan bruke, noen av dem er beskrevet under.
Helsedata.no
Helsedata.no hjelper deg med å finne datakilder og søke om tilgang til helseinformasjon for forskning, helseanalyse, kvalitetsarbeid i helsetjenesten, redaksjonelt arbeid, utvikling av legemidler eller andre helserelaterte prosjekter.
microdata.no
microdata.no: microdata.no gir umiddelbar, online tilgang til store mengder detaljerte og sammenslåbare anonymiserte data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kontakt team forskningsdatahåndtering for mer informasjon eller for å få tilgang.
Sikt (tidligere NSD)
Sikt "har omfattende samlinger med data om mennesker og samfunn". Dette inkluderer European Social Survey (ESS),- en internasjonal undersøkelse med data fra 38 land, og norske forskningsdata.
SurveyBanken
Et samarbeid mellom Sikt og OsloMet, SurveyBanken tilbyr enkelt tilgang til data fra 3000 spørreundersøkelser siden 1957. Brukere kan finne, analysere og visualisere data om forskjellige temaer som klima, politikk og ungdom.
Datasitering
Husk korrekt referering dersom du bruker noen andres forskningsdata!
Eksempel på datahenvisning
Behandling og lagring
Når du vet hva slags kategorier av data du skal jobbe med (se seksjon om Forskningsetikk og behandling av personopplysninger), kan du planlegge hvordan du skal behandle og lagre dataene i ditt prosjekt. Hvordan data kan samles inn og lagres, avhenger av kategorien.
VID har en lagringsguide som forteller deg hvilke tjenester/steder som kan brukes for hver datakategori. Tabellene nedenfor gir en rask oversikt over de anbefalte datainnsamlingsmetodene og lagringsstedene for forskningsdata, avhengig av dataenes kategorisering.
- Datainnsamling
Kategori Digitale intervjuer (med opptak) Lydopptak Digital spørreundersøkelse Grønn VID Zoom Ekstern lydopptaker, Nettskjema-diktafon app Nettskjema Gul VID Zoom Ekstern lydopptaker, Nettskjema-diktafon app Nettskjema Rød VID Zoom (følg egne retningslinjer) Ekstern lydopptaker, Nettskjema-diktafon app tilkoblet TSD Nettskjema tilkoblet TSD Svart -- Nettskjema-diktafon app tilkoblet TSD -- Merk Zoom kan gjøre opptak av røde data hvis det gjøres en egen skriftlig risikovurdering. Lagring av opptaket må følge VIDs lagringsguide.
- Lagring
Kategor Studenter Ansatte (inkludert ph.d.-studenter) Grønn VID OneDrive VID OneDrive, Teams/Sharepoint Gul VID OneDrive VID OneDrive, Teams/Sharepoint, VIDs forskningsserver (Z) Rød TSD, kryptert ekstern enhet VIDs forskningsserver (Z) Svart --- TSD
Arkivering og publisering
Illustrasjon fra Wikimedia Commons av SangyaPundir, brukt under CC BY-SA 4.0 lisens.
Ifølge VIDs retningslinjer skal forskningsdata arkiveres og deles, så fremt det ikke er juridiske, etiske eller sikkerhetsmessige grunner til ikke å gjøre det (kapittel 2.2). VID støtter FAIR-prinsippene og ideen om at forskningsdata skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig".
God forskningsdatahåndtering gjør det også enklere for deling og gjenbruk av forskningsdata. Å dele forskningsdata er god forskningspraksis ettersom det:
- øker verdien av forskning
- forbedrer forskningens synlighet og øker muligheten for sitering
- reduserer risikoen for tap av data og korrupsjon
- unngår duplisering av data
- muliggjør etterprøvbarhet av forskning
- tillater deling og gjenbruk av data for fremtidige forskere, og maksimerer virkningen av vitenskapelige publikasjoner
VID's retningslinjer for behandling av forskningsdata inkluderer et avsnitt om deling av forskningsdata basert på Forskningsrådets anbefalinger, som igjen er basert på de internasjonale FAIR-prinsippene, at data skal være Findable, Accessible, Interoperable og Reusable. FAIR-data skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig" og ta hensyns til at enkelte data (for eksempel data som inneholder personopplysninger eller konfidensiell informasjon) ikke kan gjøres fullt åpent tilgjengelig.
Når skal du dele data?
Dataene som ligger til grunn for vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelig så tidlig som mulig, og aldri senere enn ved publiseringstidspunkt. Andre data som kan være av interesse for annen forskning, bør gjøres tilgjengelig innen rimelig tid, og aldri senere enn tre år etter endt prosjekt (se Retningslinjer for behandling av forskningsdata ved VID, kapittel 3).
- Arkiv for forskningsdata
En måte å arkivere og dele dataene dine på er ved å deponere dem i et dataarkiv. Det finnes et bredt utvalg av dataarkiv tilgjengelig, og hvilket arkiv som er riktig for dine data vil være avhengig av mange faktorer, inkludert datatype, fagområdet ditt, tidsskriftene du publiserer forskningen din i, og hvorvidt tilgang til data skal være begrenset eller offentlig tilgjengelig.
Hvis du kjenner til et arkiv på ditt fagområde som godtar den typen data du har samlet inn, anbefaler vi å bruke det til å dele dataene dine. Du kan også søke i arkivregisteret re3data for å finne potensielle fagspesifikke arkiv.
Hvis du ikke kjenner til et passende fagspesifikt arkiv for dine forskningsdata, anbefaler vi at du bruker enten VID Open Research Data Archive eller Sikt (tidligere NSD) sitt arkiv for å arkivere og dele dataene dine.
- VIDs arkiv: DataverseNO
Er du forsker i VID, kan du arkivere og publisere dine forskningsdata i VID Open Research Data Archive. Arkivet er en del av DataverseNO, et nasjonalt arkiv for åpne forskningsdata driftet av UiT. Arkivet er CoreTrustSeal-sertifisert og forvaltes i tråd med FAIR-prinsippene. Praktisk informasjon om publisering av forskningsdata i DataverseNO finner du her. Kontakt Team forskningsdatahåndtering for mer informasjon.
- Sikt arkivering
Sikt (tidligere NSD) har et godkjent arkiv for arkivering av forskningsdata innen samfunnsvitenskap, humaniora og deler av medisinsk- og helsefaglig forskning. Se Sikts side om arkivering av data for mer informasjon og krav.
Nyttige ressurser
- Forskningsetikk og personvern i forskning
- Forskningsetikk
- Personvern og GDPR
- Personvern knyttet til forskning og publisering
- Forskningsetisk bibliotek: Forskningsetisk bibliotek er en nettressurs om forskningsetikk utviklet av de nasjonale forskningsetiske komiteene.
- For studenter
- Relevante lover, regler og policy
Relevante lover, regler
- Personopplysningsloven av 15. juni 2018
- Åndsverkloven av 15. juni 2018
- Helseregisterloven av 20. juni 2014
- Helseforskningsloven av 20. juni 2008
- Bioteknologiloven av 5. desember 2003
- Forskningsetikkloven av 28. april 2017
- Universitets- og høyskoleloven av 1. april 2005
- Forskrift om behandling av personopplysninger
Politikk
Ofte stilte spørsmål
- Har VID en policy for forskningsdatahåndtering?
Ja! VID har har retningslinjer for behandling av forskningsdata som beskriver forventningene til hvordan studenter og forskere skal håndtere og dele forskningsdata.
- Hva innebærer det å publisere forskningsdata åpent, og er dette noe som kreves av meg?
Forskningsdata er åpne "hvis noen står fritt til å få tilgang til, bruke, endre og dele den – med forbehold om maksimalt tiltak som bevarer herkomst og åpenhet" (Open Knowledge Foundation). Åpne data er tilgjenglig for gjenbruk av alle, men må fortsatt siteres riktig når de brukes.
VID's retningslinjer for behandling av forskningsdata ved VID sier at forskningsdata skal gjøres tilgjengelige for videre bruk så fremt det ikke er juridiske, etiske eller sikkerhetsmessige grunner til ikke å gjøre det. Forskningsdata skal være "så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig".
- Hvordan kan jeg sende forskningsdata?
FileSender er en nettbasert tjeneste som lar deg sende store filer på en sikker måte til en eller flere mottakere. Se Veiledning for datahåndteringsverktøy for mer informasjon.
Team forskningsdatahåndtering
Team forskningsdatahåndtering svarer på spørsmål og gir råd om forskningsdatahåndtering og behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter i VID. Vi tilbyr også kurs og opplæring. Følg med i VID's arrangementskalender for kommende kurs, eller kontakt oss for å bestille kurs eller opplæring, i forskningsgrupper, for veiledere osv. Har du spørsmål om forskningsdatahåndtering, kontakt oss på forskningsdatahandtering@vid.no.
