Om prosjektet

Kvinners sykefravær har økt de siste tiårene og er i dag 7,4%, mot 4,4% blant menn. Generelt opplever kvinner større konflikt enn menn knyttet til å balansere arbeid ute og hjemme. Småbarnsmødre opplever i balansegangen mellom yrkesaktivitet og barneomsorg slitenhet, stress, beredskap og dårlig samvittighet, og studier peker på at slike erfaringer kan gi dårligere helse. Når småbarnsmødre reduserer sin stillingsprosent eller skifter til mindre krevende stillinger, kan dette samtidig bidra til å skjule belastning og sykdom for denne gruppen. I et helse- og likestillingsperspektiv er derfor kunnskap om kvinners morskaps- og arbeidserfaringer viktige. Disse erfaringene er likevel bare delvis forstått i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om sykefravær og familieliv, og det er behov for studier som kan bidra med nye og mer helhetlige forståelse av småbarnsmødres sårbarhet for helsebelastninger.

Livet som «levd kropp» har fått økt relevans når det gjelder å forstå helse og kjønn på nye og mer helhetlige måter. Kvinner har særskilte kroppslige erfaringer gjennom graviditet og spedbarnstid, det knyttes kulturelle forventninger til morskroppen som trygg og nær, og strukturelle forhold som permisjonsordninger, barnehagetilbud og arbeidstid setter premisser for kvinners måter å erfare og bruke kroppen på. Etter at graviditet og spedbarnstid er tilbakelagt, har likevel kroppslig erfaring i forholdet mellom yrkesaktivitet og barneomsorg i liten grad blitt undersøkt.

Hensikten med studien er å tilføre til ny kunnskap om småbarnsmødres helse. Kunnskapen skal bidra til å adressere og bevisstgjøre den enkelte og samfunnet for øvrig om hvordan relasjonelle og kjønnede kroppslige erfaringer henger sammen med helsemessig sårbarhet og belastning. Dette er et viktig bidrag til en ny diskusjon om hvordan mammakroppslige erfaringer kan anerkjennes, inkluderes og støttes i forebyggende helsearbeid, i det moderne arbeidslivet og i et likestilt samfunn.

Studiens hovedproblemstilling er: «Hvordan erfarer småbarnsmødre sine kropper i hverdagsliv, omsorgssituasjoner og arbeidsliv, og hvordan belyser disse erfaringene helse, sårbarhet og kjønn?».

En kombinasjon av kvalitative metoder, dybdeintervjuer og micro-fenomenologiske intervjuer, vil bli brukt for å få kunnskap om småbarnsmødres kroppslige erfaringer og for å besvare problemstillingen. Studien vil både anvende og bidra til fenomenologiske og kjønnede teoretiske perspektiver.

Bakgrunn

Master i Interdisiplinær helseforskning, UiO

Forskergruppe

Eksistensielle perspektiver i forskning og praksis (EXIST)