Misjons- og diakoniarkivets historie
Misjons- og diakoniarkivet ble etablert ved opprettelsen av VID i 2016, og fortsetter driften av to tidligere enheter: Misjonsarkivet og Diakoniarkivet.
Misjonsarkivet har sin opprinnelse i organisasjonsarkivet fra Det Norske Misjonsselskap (NMS), grunnlagt i Stavanger i 1842. Fra midten av 1960-tallet startet NMS et systematisk arbeid med sitt historiske arkivmateriale ved hovedkontoret, og NMS Arkiv ble plassert i Misjonshøgskolens nybygg i 1983. Dette la grunnlag for å tilby tjenester som et åpent forskningsarkiv for brukere fra inn- og utland.
Gradvis ble samlingen utvidet med materiale fra kretser og institusjoner i Det Norske Misjonsselskap, samt arkiver fra enkeltpersoner og familier med relasjon til Det Norske Misjonsselskap. En tok også inn materiale ikke bare fra organisasjoner som hadde støttet Det Norske Misjonsselskap sin virksomhet, men også fra organ med tilknytning til den faglige virksomheten ved Misjonshøgskolen.
Den utvidede samlingen var den vesentlige årsaken til at navnet ble endret til Misjonsarkivet i 2008. Misjonsarkivet overtok forvaltningen av Misjonsmuseet i 2011, som var grunnlagt som Stavangers første museum i 1864 med lokaler på Misjonsmarka (eller Misjonsgården, som den også ble kalt). Fra 2005 har Misjonsarkivet fått driftsstøtte over statsbudsjettet som et av ymse faste tiltak i arkivsektoren.
Diakoniarkivet har sin begynnelse i et felles initiativ mellom stiftelsen Det norske Diakonhjem og Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Stiftelsen har gitt betydelige bidrag til blant annet arkivrom og prosjekter med ordning og katalogisering. Det er også mottatt midler etter søknad til Kulturrådet og Arkivverket. Fra 2018 omfatter Diakoniarkivet også materiale fra Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Stiftelsen Betanien Bergen.
Nasjonalt ansvar for misjon og diakoni, kristne kirker og organisasjoner
For å sikre bevaring av norske privatarkiver inngår Arkivverket avtaler med aktører som påtar seg å koordinere arbeidet med arkiver innenfor bestemte samfunnsområder. Dette er et ledd i Arkivverkets arbeid for å sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon. I juni 2019 inngikk Misjons- og diakoniarkivet en avtale med Arkivverket om å ta spesielt ansvar for historiske arkiv innen misjon og diakoni. Høsten 2020 fikk vi i følge Bevaringsplan for privatarkiv i Arkivverket også ansvar for kristne kirker og organisasjoner.
Misjons-og diakoniarkivets globale ansvar
Misjons- og diakonibevegelsen i Norge er i sin natur global. VIDs eiere har dermed samarbeidspartnere i flere deler av verden. Store deler av Misjons- og diakoniarkivet har blitt skapt hos disse samarbeidspartnerne. Nå driver de egne arkiv, og det et mål å kunne bistå med arkivfaglig veiledning.
Misjons- og diakoniarkivets brukere
Vår lesesal har gjester fra hele verden. Som for eksempel kinesiske Wuna Zhou. Hun har skrevet doktorgrad om NMS i Hunan, og disputerte på Zheijiang Universitetet i 2019.
Av pågående forskningsprosjekter kan vi nevne følgende:
- Connected Histories- Contested Values: World Lutheranism and Decolonisation: Processes of Transloyalities, 1919-1970. Prosjektet ledes av professor Frieder Ludwig, og er ett av tre «fremragende forskningsmiljøer» ved VID.
- VID bidrag til Stavanger 2025: Den store ordinasjonen. Joar Haga, Knut Alfsvåg, Svein Erik Tandberg, August Martin Christensen, Kristin Fjelde Tjelle, Karen Margrete E. Mestad, og Lisbeth Økland.
- En studie av diakoniutdanningen ved Diakonhjemmet (VID). Kristin Husby Dyrstad, PhD prosjekt.
- Negotiating Church in China's Red Province. A Lutheran Church in Hunan 1902-1951. Silje Dragsund Aase, PhD prosjekt.
Vi har også brukere blant VIDs studenter. Både bachelor- og masterstudenter får hvert semester omvisning i arkivet og innføring i arkivbruk. Å synligjøre det forskningsmessige potensialet i misjons- og diakoniarkiver er et mål for forskergruppen RethinC (Research on the Intercultural History of Christianity). Vi jobber på tvers av ulike institusjoner, og er tverrfaglige og internasjonale. Ansatte i MDA er primærmedlemmer.