Bruk av arkivkilder i Atlantic Crossing
Bruk av arkivkilder i Atlantic Crossing
Forfatter og historiker Linda May Kallestein holdt nylig foredrag for VIDs samfunnfagsstudenter om hvordan hun har brukt arkivkilder i arbeidet med manuset til NRKs Atlantic Crossing.
Forfatter og historiker Linda May Kallestein holdt nylig foredrag for VIDs samfunnfagsstudenter om hvordan hun har brukt arkivkilder i arbeidet med manuset til NRKs Atlantic Crossing.

Sofia Helin som Kronprinsesse Märtha. Foto: Cinenord Drama
Om arrangementet
Arrangementet var et samarbeidsprosjekt mellom Arkivverket, Universitetet i Stavanger og Misjons- og diakoniarkivet, VID. Målgruppen var studenter som bruker arkivmateriale i arbeidet sitt. Fra VID stilte ca. 40 samfunnfagsstudenter. De skal i faget globalhistorie lage en digital fortelling med utgangspunkt i arkivkilder, og fikk mange nyttige innspill.
Märtha og Roosevelt
Atlantic Crossing handler om kronprinsesse Märthas flukt til USA under andre verdenskrig. Det var romanseryktene mellom kronprinsessen og den amerikanske presidenten som først inspirerte serien. Ryktene oppsto i pressen i Märthas samtid, men lar seg ikke bekrefte i andre tilgjengelige kilder.
Mellom fiksjon og forskning
Atlantic Crossing er fiksjon. Når kildene er tause, har Kallestein diktet. Samtidig var skaperne av Atlantic Crossing opptatt av at de historiske rammene skulle være autentiske. Kallestein brukte hele seks år på research i ulike arkiver i Norge og USA, og selv om det som foregår i de private rommene, mellom Märtha og Olav, og ikke minst mellom Märtha og den amerikanske presidenten, er fiksjon, er dialogen inspirert av personlighetstrekk og handlingsmønstre som kommer til syne i brev og dagbøker.

Anmelderne har ikke vært så veldig begeistret. Selv understreker Kallestein at hun er dramatiker, samtidig som hun også påpeker at hennes tolkning baserer seg på grundige arkivstudier, og at hun er i ferd med å sluttføre en dokumentarisk bok som vil støtte seriens fremstilling av Märtha. I dette prosjektet vil hun også benytte seg av kilder Slottets arkiv.
På svenskegrensen
Uten å røpe for mye fra første episode, var det kanskje spesielt interessant for studentene å få innblikk i vurderingene som lå til grunn for scenen hvor grensevaktene nekter å slippe Märtha og følget hennes inn i Sverige. Atlantic Crossing gjengir her prinsesse Astrids historie. Einar Østgaard, som også var med på flukten, hevder at prinsessen husker feil og at kortesjen ikke ble holdt tilbake på grensen.

Serieskaperne valgte naturlig nok Astrids dramatiske versjon, men Kallestein mener også å ha faglig belegg for å gjøre nettopp det. Selv om hun ikke fant noen spor etter Astrids historie i grenseprotokollen som oppbevares i Riksarkivet, argumenterer hun for at det kan finnes flere grunner til at denne delen av historien er utelatt. At noe ikke finnes i arkivene, betyr ikke at det aldri skjedde.
Samtidig setter Kallestein også lit til Østbergs versjon av historien. Slik hun ser det, opplevde de hendelsen fra hver sin synsvinkel, det vil si fra hver sin bil, først og sist i kortesjen.
Aktuelle problemstillinger
Kallesteins foredrag reiste flere problemstillinger som vil være aktuelle for VIDs globalhistorie studenter. De vil selvsagt ikke kunne supplere tause eller ikke-eksisterende kilder med diktning, selv om fantasi og evnen til innlevelse er en viktig historikeregenskap, men de vil måtte forholde seg til kildemateriale som spriker, vurdere hvorvidt arkivkilder er mer troverdige enn muntlige kilder, og ikke minst diskutere hendelser fra flere forskjellige perspektiver.
Publisert av Silje Dragsund Aase. Dato: 30. oktober 2020.