- Eksistensiell helse er viktig fordi den henger sammen med fysisk og psykisk helse. I et helsevesen som blir stadig mer spesialisert, er det viktig at noen ser denne helheten. Hvis eldre mennesker blir tatt på alvor på det eksistensielle plan, vil de kunne få økt livskvalitet og bedre helse, noe som gir mindre press på helsevesenet, påpeker Åsta Marie Olafsson.
Nylig disputerte hun med avhandlingen “Existential Issues and Existential Conversations in Old Age. A Diaconal Approach” ved VID Bergen.
Avhandlingen tar for seg hvilke refleksjoner eldre har rundt eksistensielle spørsmål, og om de ønsker å snakke med noen om dette. Samtidig utforsker den diakoners erfaringer som samtalepartnere for de eldre, og deres perspektiver på eksistensielle samtaler med dem.
Eldre føler seg nedvurdert
I arbeidet med avhandlingen har Olafsson gjort individuelle intervjuer med eldre og gruppeintervjuer med diakoner. Både i intervjuene med de eldre og med diakonene kom det fram tegn på marginalisering: Noen eldre føler seg nedvurdert og tilsidesatt.
- De opplever at de ikke blir spurt om deres mening lenger, og at de ikke klarer å henge med i utviklingen, forteller hun.
Diakonene formidlet at «utdatert» var et begrep mange eldre brukte om seg selv. De fortalte også at mange eldre mennesker har behov for å snakke om eksistensielle spørsmål.
- Det at tro og livssyn blir oppfattet som privat i Norge, kan forsterke tendensen til at eldre mennesker ikke snakker med venner og familie om eksistensielle spørsmål. Det kan føre til at de blir sittende alene med disse vanskelige spørsmålene i alderdommen, sier hun.
Diakonene representerer en motkultur
Diakonene ga uttrykk for at de hadde både tid og kompetanse til å møte eldre menneskers eksistensielle behov.
- Måten diakonene beskrev seg selv og sin tjeneste på, gjorde at vi tolket dem som «approachable». Det vil si at de er lette å tilnærme seg, at de er vennlige, åpne og imøtekommende. Diakonene har relasjonskompetanse og kompetanse i å snakke om eksistensielle spørsmål, inkludert åndelige, religiøse og verdslige perspektiver, forklarer hun.
Avhandlingen argumenterer for at diakonyrket representerer en motkultur til samfunn og helsevesen, hvor tiden er knapp og den eksistensielle og religiøse kompetansen er begrenset.
- Jeg hevder at diakonyrket gir et tydelig samfunnsbidrag, som utfyller helsepersonell og prester. Som eksistensielle samtalepartnere med eldre mennesker kan diakoner bidra til bedre psykisk helse, både i kvalitet gjennom sin kompetanse som samtalepartnere og i kvantitet gjennom sitt høye antall samtaler.
Et tema som berører alle
Funnene er viktig for helsevesenet, ulike trossamfunn, alle som jobber med eldreomsorg, og ikke minst de eldre selv.
- Eksistensielle spørsmål er noe alle mennesker forholder seg til i større eller mindre grad. Det er viktig for eldre mennesker å vite at det ikke er uvanlig at eksistensielle spørsmål kan bli mer fremtredende i alderdommen. Og at det finnes profesjonelle samtalepartnere, påpeker hun.
For andre aldersgrupper kan funnene også være interessante med tanke på eldre familiemedlemmer eller venner.