Disputas: Medvirkning gjennom interesseorganisasjoner

Medvirkning er en sentral verdi i norske helse- og sosialtjenester. Hvordan kan interesseorganisasjoner bidra til medvirkning for mennesker i sårbare livssituasjoner?

Gruppebilde av de fem som står på en rekke utendørs. — Fra venstre professor Annette Rose Leis-Peters, førsteamanuensis Elisabeth Brodtkorb, doktorand Jan Marius Kristiansen Gathen, professor Marte Feiring og professor Urban Markström.

- Mer oppmerksomhet rundt betydningen av medvirkning kan bidra til økt demokratisering og forbedring av tjenester. Samtidig kan det redusere risikoen for skinnmedvirkning, påpeker Jan Marius Kristiansen Gathen.

11. oktober disputerte han med avhandlingen «User participation through interest organisations. A qualitative study of representation, strategies and impact for people in vulnerable life situations».

Avhandlingen tar for seg hvordan interesseorganisasjoner for mennesker i sårbare livssituasjoner utøver medvirkning.

Bruker ulike kanaler og strategier

Sentralt i avhandlingen er hvordan medlemmene i interesseorganisasjoner deltar, og hvordan organisasjonene fremmer interessene deres.

Avhandlingen ser også på hvilke strategier organisasjonene bruker for å påvirke, og hvilke resultater organisasjonene og medlemmene oppnår gjennom sitt arbeid.

- Interesseorganisasjonene forsøker å påvirke tjenesteutviklingen gjennom ulike kanaler og strategier. Deltakerne i studien fortalte at de brukte både formelle og uformelle kanaler, i tillegg til media. Vi fant også at de vekslet mellom å benytte seg av strategier basert på samarbeid, å være i opposisjon og drive forhandlinger, forklarer Kristiansen Gathen.

Kan bidra til empowerment

Studien fant antydninger til at arbeidet kan bidra til empowerment for de involverte brukerne og organisasjonene. Empowerment vil si at individer eller grupper mobiliserer ressurser til å håndtere sine utfordringer.

Studien fant videre at interesseorganisasjonenes arbeid kan bidra til å endre fagpersoners adferd og holdninger, påvirke politikk og innvirke på tjenesteutvikling.

Men arbeidet fungerte ikke alltid etter hensikten.

- Vi fant også at medvirkningen ofte kan være vanskelig å identifisere, at den ikke alltid fører til noe og at den i sjeldne tilfeller også kan ha negative konsekvenser for de involverte representantene og organisasjonene, påpeker han.

Jan Marius Kristiansen Gathen og står på hver sin talerstol

Professor Urban Markström og disputant Jan Marius Kristiansen Gathen.

Deltakelsen hos medlemmene varierer

Hvordan mennesker i sårbare situasjoner deltar i interesseorganisasjoner ser ut til å variere.

- Basert på vårt materiale fant vi en tendens til at de i større grad bidro inn i de uformelle delene av virksomheten, gjerne som formidlere av personlige historier, men ofte med mindre formelle verv i organisasjonen, sier Kristiansen Gathen.

Medvirkning er fundert i lover og offentlige føringer, og anses både som en demokratisk rett og som sentralt for kvalitetsutviklingen av velferdstjenesten. Avhandlingen er derfor av relevans for både brukere, interesseorganisasjoner, leverandører av velferdstjenester og politikere.

Funnene kan inspirere og opplyse

Funnene gir innsikt i hvordan man bedre kan forstå interesseorganisasjoner og representasjon knyttet til mennesker i sårbare livssituasjoner, samtidig som den peker på sentrale utfordringer.

- For organisasjonene kan funnene inspirere ved at de belyser de ulike kanalene og strategiene for innflytelse. For velferdstjenestene og samfunnet viser funnene hvor vanskelig medvirkning kan være, og understreker behovet for å justere de eksisterende kanalene for medvirkning eller utvikle nye kanaler, påpeker han.

- I tillegg bidrar avhandlingen til å belyse og utvikle kunnskapen om betydningen av medvirkning. Det er et tema som tidligere har vært lite adressert i forskningslitteraturen.

Dato: 12. oktober 2023.