Disputas: Moralsk uro som eksistensielt fenomen

Hva er moralsk uro, og hvordan fremtrer moralsk uro i profesjonelle menneskepraksiser i høyere utdanning? Det er utgangspunktet for Helene Torsteinsons avhandling. 

Hun beskriver fenomenet moralsk uro på denne måten:

Noen øyeblikk i livet påvirker oss mer enn andre. Det kan være situasjoner hvor vi opplever noe for første gang, at livet tar en uventet vending eller at vi blir forstyrret på måter som gjør at vi stopper opp og lurer på hva som egentlig skjedde. Forstyrrelser kan komme i mange nyanser og former. De kan være gledelige overraskelser, som får oss til å le – eller det motsatte. Kanskje opplever vi å bli forstyrret når vi møter noe vi ikke fullt ut forstår, eller når noe oppleves utfordrende og vanskelig. Forstyrrelsene kan være små og så vidt merkbare, eller de kan påvirke oss på måter som gjør at vi trenger tid for å «samle» oss. Noen forstyrrelser er livsendrende ved at de snur opp ned på tilværelsen, og får oss til å se verden med «nye øyne». Slike øyeblikk er gjerne situasjoner som berører oss sterkt. 

Av og til hender det at vi blir forstyrret på vegne av andre og opplever et ansvar for å si eller gjøre noe i situasjonen, uten nødvendigvis å vite hva. Slike situasjoner berører oss ofte på særskilte måter. De henger ved oss, og ofte dveler vi ved dem i ettertid. De kommer tilbake til oss som stadige påminnelser. 

Det er slike situasjoner, også kalt moralsk uro, som Torsteinson har utforsket i sin avhandling. 

Gjennom konkrete eksempler viser Torsteinson hvordan moralsk uro kan fremtre og oppleves av studenter i praksis. 13 tredjeårsstudenter ved tre ulike profesjonsfaglige bachelorutdanninger (sykepleier-, vernepleier- og barnehagelærerutdanning) ble intervjuet, både individuelt og i gruppe.

I tillegg har hun supplert med andre kilder til innsikt, som maleri, litteratur og eksempler fra film. Målet er å  vise fenomenets mangfoldighet og kompleksitet, og for å tydeliggjøre det til forskjell fra liknende fenomener.

En utovervendt bevegelse

Moralsk uro er en plutselig og uventet opplevelse, som oppstår når noe «bryter inn» og forstyrrer oss i våre daglige gjøremål, forklarer Torsteinson. Det beskrives som en utovervendt bevegelse, hvor ansvar som et personlig anliggende er til stede. I bevegelsen mot andre mennesker og verden «skjerpes» oppmerksomheten, og personen som opplever moralsk uro blir ikke bare oppmerksom på den andre og situasjonen, men også seg selv. Moralsk uro er på denne måten en dobbel bevegelse. 

Torsteinson beskriver moralsk uro som en plutselig og uforutsigbar hendelse, som bryter gjennom vår ego-logiske væren og forstyrrer oss i våre daglige gjøremål. Øyeblikk av moralsk uro gjør at den som gjennomlever et slikt øyeblikk ser personen(e) han eller hun står i relasjon til, situasjonen og seg selv på andre og nye måter. Slik er moralsk uro også et pedagogisk øyeblikk – et øyeblikk som kan gi grunnlag for innsikt og ny forståelse.

Praksisens fenomenologi

Avhandlingen er en såkalt hermeneutisk fenomenologisk studie, som bygger på Max van Manens metodologiske tilnærming, også kalt praksisens fenomenologi. Her er det pre-reflektive, og livet slik det leves i øyeblikket, orienteringspunktet. 

Avhandlingen består av fire artikler og en kappedel:

• Den første artikkelen tar for seg hva fenomenet moralsk uro er som gjennomlevd opplevelse, og belyser hvordan fenomenet kan fremtre både i hverdagsliv og i profesjonelle sammenhenger.
• Den andre artikkelen utforsker fenomenet i relasjon til tid. Den argumenterer for betydningen av oppmerksom tilstedeværelse og berørbarhet i profesjonelle menneskepraksiser, og viser hvordan moralsk uro påvirker opplevelsen av tid i øyeblikket.
• I den tredje artikkelen gjør Torsteinson en såkalt eidetisk reduksjon, hvor moralsk uro ses i relasjon til andre og lignende fenomener, som stress, frykt, kritikk og takt. Hensikten er å synliggjøre distinksjoner, for på denne måten å la invariante kvaliteter ved fenomenet, det som gjør fenomenet til det det er, komme til syne. 
• Den fjerde artikkelen er en pedagogisk og didaktisk orientert artikkel. Her spør Torsteinson hvorfor og hvordan vi i høyere utdanning kan undervise på måter som gjør studenter oppmerksomme på menneskelig sårbarhet og ansvar som et personlig anliggende. Begrepet timely teaching introduseres, og det argumenteres for at det sårbare, og fenomener som moralsk uro, krever tid og rom, en mindre hastig tid, og en annen måte å leve og undervise på.

Studien gir ingen konkrete råd eller retningslinjer for praksis. Ifølge Torsteinson kan den heller forstås som en lang refleksjon og en utforsking av moralsk uro i menneskelivet generelt og i profesjonell praksis spesielt. Funnene ligger i teksten som helhet, og det den eventuelt gjør med leseren.