- Frelsesarmeens korpsbaserte sosiale arbeid bidrar med relasjonsbygging og tjenester motivert av kjærlighet til Gud og mennesker. Denne trosbaserte praksisen står i kontrast til samfunnets ønske om å levere sekulære eller verdinøytrale tjenester, påpeker Petra Kjellén Brooke.
10. november disputerte hun med avhandlingen «Soup, Soap, Salvation: Developing Faith based practices in secularised societies».
Avhandlingen viser at troen er sentral i korpsenes sosiale arbeid. Samtidig møtes trosbaserte aktører som Frelsesarmeen med skepsis fra de sekulære aktørene innen sosialt arbeid i Norge.
- Jeg håper prosjektet kan bidra til å bygge ned barrierer mellom sekulære og trosbaserte lokale aktører, og styrke samhandlingen slik at man kan gi best mulig tjenester til sårbare grupper i samfunnet, påpeker hun.
Usikre på hvordan troen kan uttrykkes
I arbeidet med avhandlingen har Kjellén Brooke gjort feltarbeid i fire av Frelsesarmeens lokale korps. Hun har særlig sett på arbeidet med mat- og klesutdeling.
Avhandlingen viser at det både er utfordringer og uutforskede muligheter ved å hente trosperspektivet inn i profesjonelt sosialt arbeid.
- Mine funn viser at frivillige og ansatte var usikre på hvor mye de må endre sitt uttrykk i forhold til tro og trosformidling for å bli en akseptert samarbeidspartner, sier hun.
Konsekvensen var blant annet at korpsene arbeidet med lokale myndigheter og organisasjoner i enkeltsaker, men at det overordnede påvirkningsarbeidet for å endre strukturer i samfunnet var begrenset.
Motivert av troen
Avhandlingen beskriver også hvordan ansatte og frivillige i Frelsesarmeens korps bruker sin personlige kristne tro både som motivasjon og for å utvikle metoder og prioriteringer i arbeidet med mennesker som søker hjelp.
De møter disse menneskene på en profesjonell måte ved bruk av trosrelaterte aktiviteter som bibelrefleksjoner og bønn, i kombinasjon med erfaringer og kunnskapsrelatert skjønn og diskresjon.
- Jeg har i avhandlingen beskrevet dette som «generisk profesjonell» utvikling av arbeidet, og likestiller flere av disse fremgangsmåtene med metoder utviklet innen sosialt arbeid, sier hun.
Hun argumenterer for at måten medarbeidere og frivillige arbeider med mennesker i det korpsbaserte sosiale arbeidet trenger anerkjennelse fra både Frelsesarmeen som organisasjon og fra samfunnet for øvrig.
Utviklet ny modell
Kjellén Brooke beskriver arbeidet i korpsenes sosiale arbeid som reaktivt. Det vil si at de viser fleksibilitet i møte med økende behov og komplekse utfordringer.
- Denne måten å arbeide på gir dem en dyp og kunnskapsrik relasjon til nærmiljøet, men deres erfaringer regnes ikke nødvendigvis med når man skal finne langvarige og bærekraftige løsninger lokalt. Deres kunnskap blir også i liten grad etterspurt når man søker etter årsakene til at mennesker trenger praktisk hjelp for å få hverdagen til å fungere, forteller hun.
Hennes funn peker på at det trengs en videreutvikling for å ivareta det potensialet som finnes i Frelsesarmeens korpsbaserte sosiale arbeid. Avhandlingen presenterer en diakonal modell, Vocatio-Advocatio-Provocatio (VAP). Modellen foreslår perspektiver fra både diakoni, sosialt arbeid og internasjonalt utviklingsarbeid som kan brukes som kunnskap og inspirasjon til det korpsbaserte sosiale arbeidet.