Verste humanitære katastrofe

– Krigen i Syria og den påfølgende flyktningkrisen har blitt beskrevet som en av vår tids verste humanitære katastrofer siden 2. verdenskrig. Den er en av de minst oversiktlige konfliktene i verden i dag og en grusom situasjon, sier veileder Tomas Sundnes Drønen, dekan og professor ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag på VID.

Han legger til at Lølands studie er den første på ph.d.-nivå hvor syriske flyktninger i Norge får fortelle sin historie. Samtidig er forskningen et viktig bidrag til den internasjonale debatten om religion, konflikt og migrasjon. Tittelen på doktorgradsavhandlingen hennes er: «Narrative Battles and Bridges: Religion, Identity and Conflict in Syrian Refugee Trajectories».

Tre faser i flyktningenes livshistorier

Løland har intervjuet 28 syrere som har flyktet til Norge i løpet av krigsårene i Syria. Denne gruppen gjenspeiler i stor grad det etniske, religiøse og sekulære mangfoldet i Syria. Løland undersøker tre ulike faser i flyktningenes livshistorier; livet i Syria før krigen, under revolusjonen og krigen, og flukten fra landet og migrasjonsreisen. Hun bruker fortellinger som en fascinerende inngangsport til flyktningenes verden. Som et redskap for å forstå identitet, religion og konflikt.

Flyktningenes erfaringer fra livet i Syria før krigen, viser religiøs sameksistens og fredelige interkulturelle relasjoner, noe som står i kontrast til dypere identitetskonflikter med et historisk opphav. Forskningen peker på hvordan det politisk autoritære styresettet har preget den syriske befolkningen på ulike måter. Og bidratt til et klima av frykt når det gjelder tabubelagte temaer som religion og identitet.

Resultatene av forskningen viser at flyktningenes erfaringer fra revolusjonen og den påfølgende krigen i Syria, er delt. Syrerne hadde et omstridt forhold til grunnlaget bak den sivile motstanden mot styresmaktene. Funnene er mer nyansert, i tillegg til skillet mellom kristne og andre minoriteter satt opp mot den sunni-muslimske majoriteten. Forskningen viser hvordan økende vold og krig skaper større retoriske og politiske skillelinjer mellom ulike religiøse og etniske grupper i det syriske samfunnet.

Forskningens siste del beskriver erfaringer fra flukten ut av Syria og flyktningenes opplevelser på migrasjonsreisen mot Norge. Med krigen bak seg, blir religion og identitet direkte og indirekte medvirkende til migrasjonsbestemmende beslutninger. Ved å bruke en eksistensiell tilnærming til religionens rolle under flukt og migrasjon, viser forskningen et mangfold av negative og positive sammenvevinger som virker inn på flyktningenes navigeringer langs utfordrende migrasjonsruter.

Ubrukt materiale tar forskningen videre

Som religionshistoriker og migrasjonsforsker er det ingen overraskelse at Løland synes det er flere interessante skjæringspunkter i den syriske flyktningkrisen. Spesielt interesserer det henne hvordan krig og tvungne migrasjonserfaringer preger religions- og identitetssamtaler blant syriske flyktninger. I tillegg har hun materiale som ble samlet inn i forbindelse med forskningen, som ikke har blitt brukt. Som for eksempel eksiltilværelsen i Norge.

– Dette ønsker jeg å arbeide videre med. Spesielt med tanke på at den syriske befolkningen nå er bosatt over hele verden. Lite forskning er gjort på denne gruppen. Akkurat nå jobber jeg med trauma og nostalgi som tema. Videre skal det bli interessant å se nærmere på religiøse, kulturelle og politiske dimensjoner som preger ulike syriske flyktninggrupper i eksil, sier Ingrid Løland.

VID gratulerer Ingrid Løland med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!