Fengslet og utviste misjonærer

I 1949 tok kommunistene makten i Kina, med Mao Zedong i spissen. Kirkene ble anklaget for å representere utenlandske makter, og misjonærene måtte forlate Kina. Noen av dem ble også fengslet.

Det norske misjonsselskap valgte å overlate eiendommene sine til Kinas lutherske kirke.

- Det var en uoversiktlig situasjon, og de norske misjonærene tok derfor med seg arkivet sitt ut av landet, forteller hun.

En liten bit av Hunans historie ble dermed bevart i Norge.

- Hadde arkivet blitt værende i Kina, ville det sannsynligvis blitt ødelagt under kulturrevolusjonen, påpeker hun.

Kulturrevolusjonen startet i 1966, og hadde som mål å skape et nytt, kommunistisk samfunn. All religion ble forbudt, og spor av vestlig kontakt ble slettet. De kinesiske kristne måtte gå under jorda, og ble fratatt eiendommene de hadde overtatt etter Det norske misjonsselskap.

Alle skjøtene lå imidlertid trygt lagret i Norge.

Kanskje verdens største samling

Arkivet etter de norske misjonærene i Kina rommer alt fra dagbøker, personlige brev, bilder og rapporter, til det som kan være verdens største samling av kinesiske skjøter utenfor Kina.

Nå skal skjøtene digitaliseres.

- Boston University har et prosjekt hvor de kartlegger Kinas kristne fortid, og har utviklet et interaktivt kart som viser kristendommens historie i Kina. Vårt bidrag er å digitalisere skjøtene, mens studenter ved Boston University oversetter dem til moderne kinesisk og engelsk, sier Dragsund Aase.

Hun forteller at prosjektteamet i USA ble veldig begeistret da de fikk vite hva det norske arkivet rommer.

- De mente det var verdens største samling kinesiske skjøter utenfor Kina. Jeg vet ikke om det stemmer, men det er uansett fint at vi kan bidra med materialet vårt, sier hun.

De i alt 400 skjøtene vil også bli tilgjengelige på det norske Digitalarkivet.

Eiendomssalg skapte konflikt

Dragsund Aase mener skjøtene er spennende historiske kilder.

- De forteller hva slags eiendommer misjonærene så seg ut, hvem som var kjøper og selger og forholdet mellom dem. Noen eiendomssalg var det konflikt rundt. I Hunan var det allerede mye gruvedrift og en rekke utenlandske investorer, og mange var imot at eiendommer ble solgt til utlendinger, forteller hun.

Mange var også negative til misjonærene.

- Få år før Det norske misjonsselskap kom til Kina, ble det delt ut tusenvis av antikristne pamfletter som førte til et omfattende opprør, sier hun.

I løpet av de femti årene misjonærene var til stede i provinsen ble flere av misjonsstasjonene ødelagt av brann, rasering eller plyndring.

Fikk eiendom tilbake av staten

Etter at kulturrevolusjonen ble avsluttet i 1976, ble det igjen åpnet for at kinesiske kristne kunne praktisere religionen sin.

- På 1990-tallet sendte Det norske misjonsselskap over en del av skjøtene til den kinesiske kirken. Kirken fikk faktisk noe kompensasjon fra staten for eiendommene som ble tatt fra dem. Jeg besøkte blant annet en kirke i Hunan som var bygget på en eiendom staten hadde gitt som kompensasjon, forteller Dragsund Aase.

I dag er protestantisk kristendom en av fem tillatte religioner i Kina, vel og merke så lenge den praktiseres innenfor den offisielle protestantiske kirken i Kina, kalt Tre-selv-kirken.

De norske misjonærene vendte aldri tilbake til i Hunan, men kontakten mellom nordmenn og kinesere i området lever videre. I 2020 donerte byen Yiyang smittevernutstyr til Stavanger kommune, og Misjons- og diakoniarkivet har de senere årene bidratt med historiske bilder til en fotobok og flere utstillinger i Yiyang.

Nettsiden til prosjektet “Mapping China’s Christian Past”