Nyheter

Juni Håseth Gurvin er månedens alumn i juni

Juni Håseth Gurvin er månedens alumn i juni

Juni Håseth Gurvin er månedens alumn i juni

Hva gjorde at du valgte å begynne på sosialfag ved tidligere Diakonhjemmet Høgskole?

Siden jeg var liten har mennesker interessert meg og jeg har alltid vært engasjert i sosiale problemer, likhet/ulikhet og rettferdighet. Sosionom fremstod som et yrke hvor man kunne bidra mer «hands on» til at mennesker kunne oppleve en bedre hverdag. Tidligere Diakonhjemmet Høgskole hadde et godt rykte og var anerkjent for sin tilnærming til faget, så skolevalget ble enkelt da jeg skulle søke meg inn.

Har du noen gode minner, noe du husker fra studietiden?

For meg var det det viktig med et godt læringsmiljø. Kullet jeg gikk i var lite og jeg ble godt kjent med alle medstudentene mine. Jeg husker at kombinasjonen plenumsforelesninger og flere gruppearbeid over tid passet meg godt- da fikk jeg mulighet til å lære med og av andre studenter, være en del av et fellesskap samt få mer personlig relasjon til både forelesere og medstudenter. Vi hadde mulighet til å reise på studietur til Berlin i regi av skolen det andre året. Det var en fantastisk spennende og lærerik opplevelse, som også gjorde at vi selv arrangerte en studietur påfølgende år på eget initiativ.

Var det vanskelig å få jobb etter at du var ferdig utdannet? Kan du si litt om dine karrierevalg?

Da jeg skulle ut i jobb etter studiet var jeg heldig og hadde flere muligheter. Jeg ønsket å jobbe med ungdom eller med flyktninger, og fikk jobb som programrådgiver i Introduksjonsprogrammet med det samme jeg var ferdig. Da jeg studerte var jeg sikker på at jeg ikke ville jobbe i NAV eller i barneverntjenesten, men det er stort sett i disse tjenestene jeg har jobbet siden- og jeg har stortrivdes! Jeg har hele veien vært begeistret for mulighetene man har til å gjøre godt sosialfaglig arbeid innenfor det som ved første øyekast har fremstått som rigide rammer. Mine karrierevalg har gitt meg mulighet til å utøve faget i både bredden og dybden, samt på individ, gruppe og samfunnsnivå. Som i livet ellers, blir også yrkesveien litt til mens man går, og jeg har ingen ønsker om at de ti siste årene skulle sett annerledes ut.

Hvordan var overgangen fra studentlivet til arbeidslivet?

Overgangen fra studiet var stor, men etterlengtet- jeg var overmoden for å ta i bruk alt jeg hadde lært og praktisert, men møtet med yrkeslivet ga meg helt andre rammer å forholde meg til enn jeg var forberedt på. Under studiet hadde vi mye kontakt med arbeidslivet, både gjennom feltarbeid og praksis. Det gjorde overgangen lettere og jeg visste nok i større grad hva jeg gikk til enn om dette ikke hadde vært så sentralt i studietiden. Jeg innså raskt at muligheten for å utøve godt sosialfaglig arbeid ikke bare handler om stillingsmandat og brukere, men like mye om kollegaer, arbeidsmiljø, rammer, samt hvor god ledelse og organisering en arbeidsplass har.

Hva liker du best med jobben du har i dag?

I dag jobber jeg som fagkonsulent i barneverntjenesten. Det føles som et stort og viktig felt med en meningsfull arbeidshverdag. Jeg har daglig mulighet til å bruke hele meg, le og gråte, mestre og å lære noe nytt- både gjennom møter med barn og familier samt gjennom kompetente og engasjerte kollegaer. I rollen jeg har nå er det uvant ikke å ha like mye direkte kontakt med menneskene «der ute» som før. Samtidig er det spennende å kunne bidra til at barn og ungdom får bedre utviklings- og oppvekstsvilkår indirekte- det krever at jeg tenker og jobber på en annen måte enn i saksbehandling og veiledning.